Over 500 millioner kroner. Det er beløpet staten lovet å bidra med for å bygge vei og bane i Bergen da Bergensprogrammet ble vedtatt, men som i løpet av ti år har forsvunnet et sted i korridorene til Samferdselsdepartementet.

BT har hentet inn tall fra Bergen Bompengeselskap og Statens vegvesen, som viser hvor mye penger bilistene og staten har bidratt med det siste tiåret. Tallene har vi så sammenlignet med hva staten lovet å bidra med i 2002, da Bergensprogrammet startet.

Resultatet er dyster lesning for dem som ønsker at staten skal bidra med det som ble lovet til samferdselsprosjekter i Bergen:

Bilistene har betalt 645 millioner mer i bompenger, enn hva som var planen.

Staten har bidratt med 521 millioner mindre, enn hva de lovet.

I grafikken på denne siden kan du se hvor mye staten opprinnelig skulle bidra med.

Flere prosjekter

— Dette er uakseptabelt, og det har Bergen gitt beskjed om en rekke ganger. Men vi får ikke gehør hos staten, sier byutviklingsbyråd Filip Rygg (KrF).

Han mener staten har et troverdighetsproblem når det gjelder utvikling av samferdselsprosjekter.

— De kommer med mange forventninger til oss om fremkommelighet og miljø. Og vi tar ansvar med bompenger, i motsetning til staten som ikke gjør hva den lover.

Bergensprogrammet, som ble vedtatt av Stortinget 2. juni 2002, skulle finansiere store prosjekter som Ringvei vest og Bybanen, samt Skansetunnelen. Innkrevingsperioden var ti år.

Finansieringsplanen viste seg fort å ikke holde mål. Allerede i 2004 måtte man sende inn ny bompengesøknad til Stortinget. Inntektene strakk ikke til. Bilistenes rabatter ble satt ned, og innkrevingsperioden forlenget.

I 2009 behandlet Stortinget en ny forlengelse av Bergensprogrammet. Forlengelsen skulle finansiere Bybanen mellom Nesttun og Lagunen, andre byggetrinn av Ringvei vest og Skansetunnelen. Innkrevingsperioden ble utvidet til 2025.

Manglet fort penger

Allerede da den første søknaden om å forlenge bompengeavtalen ble behandlet i Stortinget i 2005, kom det frem at staten ikke bidrar med nok. Det manglet 200 millioner kroner. Det samme gjentok seg da Stortinget behandlet den nye søknaden i 2009.

Den manglende statlige støtten fikk ikke konsekvenser, skrev samferdselsdepartementet i bompengesaken som var oppe i Stortinget i 2005.

Hvorfor ikke? Bompengene så klart:

"Endringene i løyvingar er meir enn kompenserte ved at bompengar til investeringar er auka med om lag 590 millioner kroner".

Rygg mener Bergen lider av at staten stikker fra regningen.

— Det betyr at vi ikke får utviklet så mye som vi kunne gjort.

Han presenterer en løsning for hvordan regjeringen kan komme seg ut av knipen:

— Staten kan finansiere bybanebyggingen til Åsane. Vi sender fakturaen over når som helst.

Bompengene øker

En ting er sikkert, og det er at bilistene vil måtte betale mer de neste tiårene.

I det opprinnelige Bergensprogrammet var prosentfordelingen 44/56 (se grafikk), hvor bilistene betalte mest.

BT sitt regnestykke viser at bilistene endte opp med å dekke 67 prosent av kostnadene.

Mandag skal den neste bompengesøknaden opp i bystyret. Etter at Frp gjorde helomvending for en uke siden, er det nå flertall for søknaden i bystyret.

Denne setter ny rekord. Aldri tidligere har man planlagt at bilistene skal betale så mye av pakken.

Klok av skade har nemlig byrådet lagt opp til en finansieringsmodell, hvor fylkeskommunen og staten betaler 30 prosent, mens bompengene skal dekke 70 prosent. Det var nødvendig for å sikre nok penger til blant annet den videre utbyggingen av Bybanen.

— Ingen av oss synes det er morsomt å måtte skattlegge innbyggerne mer. Men vi får ikke statlige midler til prosjektene våre, sier gruppeleder for Frp i bystyret, Tor Woldseth.

Han karakteriserer selv bompengesøknaden som Frp støtter som "den verste", når det kommer til statlig bidrag.

— Men spørsmålet vi bør stille til staten er: Hvor blir det av pengene? Hva skjedde med avtalen dere hadde med Bergen?