- De pårørende er i en veldig sårbar situasjon. Det er viktig å ha et sted å lufte tankene og å få mer kunnskap om demens, sier Kari Andrine Frønsdal.

I 2006 fikk mannen Lars Frønsdal (68) alzheimer. Da var det syv år siden hun hadde møtt igjen skolekameraten Lars fra barneskolen. De hadde bare vært gift i ett år da han fikk ­diagnosen. I høst har hun ­deltatt i en samtalegruppe for de pårørende. Mannen Lars er en av dem som går på dagsenteret ved Fyllingsdalen sykehjem.

Med blanke ark

- Når vi kommer inn i dette begynner vi med blanke ark. Vi aner ingenting om syk­dommen og man føler seg alene, sier Frønsdal.

Tidligere statsadvokat og lagdommer Lars Frønsdal forlot jobben som lagdommer i Gulating lagmannsrett med en gang han fikk diagnosen Alzheimer sykdom i 2006.

Skolen starter opp i vår og går over to lørdager. Den skal gi ­pårørende kunnskap om ­demens og innsikt i hvilke følger sykdommen kan ha for personen med demens, pårørende og øvrig familie.

Det vil også bli startet samtalegrupper for barn som har foreldre med demens i vår.

- Det tøffe er at man ikke lenger kan ha en vanlig samtale med den man er sammen med. Det er en sorgprosess. Vi snakket mye om hva vi skulle gjøre sammen når vi eldre. Slik ble det ikke, sier Frønsdal.

Vet for lite

Hun begynner å få lang erfaring i å være pårørende til en demenspasient. I mellomtiden har hun gått på flere kurs og gruppesamtaler for å lære hvordan hun skal takle mannens sykdom.

Og hun har skjønt at hennes reaksjoner er ganske vanlige.

- Folk vet generelt for lite om demens. Nok kunnskap for ­pårørende gjennom en slik skole er viktig, sier Frønsdal.

Helsebyråd Hilde Onarheim synes det er viktig at pårørende får møte fagpersoner og like­sinnede.

- Å dele erfaringer og få kunnskap om sykdommen vil gjøre det enklere for de pårørende å takle hverdagen med en person som har demens, sier Onarheim til BT.