Kirkens SOS har drevet krisetelefon i 30 år. De siste årene har også internettmeldinger der innskriver får svar i løpet av et døgn, vært et tilbud. Personene som svarer har meldt seg frivillig, og i dag er det 150 personer i Bergen og Førde som bidrar.

Nå planlegges et chat-tjeneste, det vil si en skriftlig dialog hvor brukeren får svar umiddelbart.

— Tiden er kommet for at vi må henge med på de kommunikasjonsverktøyene som folk bruker. Vi må være tilgjengelige der folk er, og da også på chat, sier daglig leder Greta Gramstad i Kirkens SOS i Bjørgvin.

Ifølge Gramstad er det ingen andre som tilbyr dette i Norge, og heller ikke i utlandet skal det være særlig utprøvd. Kirkens SOS i Bergen blir et forsøkssenter på chat, men målet er at alle lokallagene skal med.

Håper å nå unge gutter

Chat-tjenesten er åpen for alle, men Gramstad har særlig én gruppe i tankene.

— Håpet er at vi skal nå folk på chat som kanskje ikke ville ha ringt. På telefontjenesten møter vi flest voksne, mens unge jenter benytter seg mye av meldingstjenesten. Vi håper særlig å nå unge gutter på chatten, sier Gramstad.

Hun viser til at dette er en gruppe som snakker lite om hvordan de har det.

— Unge gutter markerer seg på statistikken over dem som tar livet sitt. Det er en grunn til at vi veldig gjerne vil nå dem.

Selvmord tema i en av tre meldinger

I Kalfaret holder Kirkens SOS hus, og denne kvelden har de frivillige fått fri, mens staben selv svarer på telefoner og SOS-meldinger. En av de ubesvarte meldingene er fra en dypt fortvilet person som ikke vil bry dem rundt seg med problemene sine.

— Det er veldig typisk, forteller Karl Dag Bærug, som svarer på meldinger denne kvelden.

Angst, depresjon, selvskading, overgrep, spiseforstyrrelser og selvmord er gjennomgående temaer i samtalene. Erfaringene er at folk tør å være mer åpne om problemene sine på meldinger enn på telefon. En av grunnene kan være at man er enda mer anonym når man henvender seg skriftlig.

— Noen skriver at «dette klarer jeg ikke å snakke om på telefonen». Vi ser også at selvmord er et tema i en av ti telefonsamtaler, mens det blir tatt opp i en av tre meldinger, forteller Bærug.

Trenger flere frivillige

I fjor svarte de frivillige i Kirkens SOS i Sogn og Fjordane og Hordaland på 26.000 telefonsamtaler og 1500 meldinger.

— Vi tror at chat raskt vil bli like stort som telefon, sier Gramstad.

Men da trenger hun flere frivillige, og oppfordrer folk til å ta kontakt. Før man får svare på henvendelser fra brukerne må man gjennom et veiledningskurs.

— Der jobber vi mye med våre egne holdninger, og snakker om hva som er rollen vår. Vi skal ikke fikse liv, det må folk gjøre selv, men vi skal lytte og sette oss inn i hvordan andre har det. Som frivillig må man kunne avdekke selvmordstanker og vite hva man skal gjøre når noen forteller om det. Det er viktig å ikke komme med lettvinte løsninger, sier Gramstad.

- Må man være kristen?

— Vi måler ikke folks tro, men noen innringere spør om man vil be for dem, og det skal man kunne gjøre.

- Berikende

Til tross for mange tøffe samtaler får man mye igjen for å være frivillig i Kirkens SOS, mener Gramstad.

— Det er enormt motiverende og berikende å få snakke med folk, komme nær dem og bli betrodd. Det opplever jeg mer som en gave enn at jeg blir sliten. For mange er motgangen lettere å bære når man har snakket med noen om det. Derfor er jeg oftere glad enn trist når jeg legger på røret, sier hun.

- Klarer dere å hjelpe dem som tar kontakt?

— Vi får tilbakemeldinger fra ungdommer som har skrevet til oss lenge, som forteller at «dere aner ikke hvor viktige dere har vært for at jeg fortsatt lever». Det er sterkt og helt fantastisk.

Målet er at chat-tjenesten skal være i drift fra 1. september, men da med begrenset åpningstid. På sikt skal det bli et døgnåpent tilbud på linje med telefon. Erfaringene er at de fleste tar kontakt mellom klokken 22 og 02 på natten.