— Flere velger selv å rekruttere au pairer på Internett, i stedet for å gå gjennom et byrå. Da kommer også problemene, sier Anne Haugen Tronvoll, daglig leder i formidlingsbyrået Atlantis.

Hvert år kommer over 1000 personer på au pair-visum til Norge. Atlantis formidler 200 av dem, men ikke au pairer fra Filippinene. Årsaken er at filippinske jenter ofte ikke får utreisetillatelse, og dermed må bryte loven for å komme til Norge. Filippinske myndigheter har helt siden 1998 nektet å utstede visum til jenter som vil ha au pair-jobb i Skandinavia. Dette skjedde etter flere grove tilfeller av utnyttelse.

— Vi vet at Norge er et populært land blant asiatiske au pairer. Det hender vi får telefon fra jenter som har kommet hit på egen hånd, og nå er kastet ut av vertsfamilien eller har andre problemer. Uten et byrå står de helt uten sikkerhetsnett i Norge, sier hun.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har virkemidler overfor vertsfamilier som bryter kontrakten.

— Utlendingsloven gir oss hjemmel til å gripe inn, dersom arbeidsgiver grovt bryter regelverket, sier fungerende avdelingsdirektør i UDI, Morten Hansen.

Direktoratet kan for eksempel vedta at en vertsfamilie ikke får ha au pair i to år.

— Vi er avhengig av at saken er meldt til politiet. Hittil har vi ikke mottatt noen anmeldelser fra politiet eller Arbeidstilsynet hvor vi er bedt om å gripe inn, sier Hansen.

Han medgir at kravet om grov overtredelse kan være vanskelig å bevise når det har skjedd i private hjem.

Politiet kan også reise påtale når det er brudd på denne paragrafen. Men heller ikke det skjer ofte.

— Jeg kjenner ikke til at det har vært noen slike saker her i Bergen, sierBerit Pedersen, førstebetjent ved Utlendingsseksjonen i Hordaland politidistrikt.

Hun har hørt om au pairer som har gitt uttrykk for at de har hatt dårlige arbeidsforhold, men ingen har anmeldt det.