196 centimeter på sokkelesten og nesten like mange kilo tung. 19 år gammel var Geir Tore Nordnes fra Husnes i Kvinnherad 192 kilo.

Det er avisen Kvinnheringen som forteller den sterke historien denne uken.

— Før kunne jeg være glad utenpå, og veldig lei meg innvendig. Nå begynner livet å smile til meg igjen, sier 21 år gamle Geir Tore til Kvinnheringen.

Han er en av 129 som er blitt operert ved Regionalt senter for Fedmekirurgi i Helse Førde de to siste årene. I år planlegges 90 operasjoner.

- Jentene kløp meg i magen

Da Geir Tore var ti år, passerte badevekten 100 kilo. Familien flyttet fra Husnes til Måløy, og det ble starten på en vond tid for kraftpluggen. Uten nettverk ble han fort et mobbeoffer på skolen.

Fotballen var derimot et lyspunkt. Som spissmakker til Børre Stenslid, nå midtstopper for Viking i eliteserien, fikk han skikkelig nettkjenning.

— Jeg scoret en del mål, men hadde ikke helt toppfarten til Stenslid, sier Geir Tore.

Etter to år flyttet familien tilbake til Husnes. Også der var mobbing en del av oppveksten. Og jentene var ikke bedre enn guttene.

— De eldre guttene blåste opp fjeset sitt, mens jentene kløp meg i magen, sier Geir Tore som helst vil fortrenge det vonde.

- Damen i mitt liv

Mobbingen stoppet heldigvis på ungdomsskolen, men til tross for mange venner som støttet Geir Tore, slet han med selvbildet. Årene gikk med hyppige slankekurer og trening.

En av kurene gikk ut på å sykle daglige turer rundt et vann sammen med moren. Resultatet var at hun gikk ned 17 kilo, mens Geir Tores vektkurve ikke endret seg et gram.

— Jeg spilte fotball, svømte og syklet. Mamma støttet meg hele veien. Hun har betydd alt for meg. Hun er damen i mitt liv.

Senere ble det påvist at gutten led av en sykdom der kroppen ikke produserer stoffet thyroxin. Han fikk medisin mot dette og gikk ned fem kilo. Så økte vekten igjen, og legene gikk vekk fra denne diagnosen.

- Knakk nesten sammen

Etter et positivt opphold på folkehøgskole som 17-18-åring, flyttet Geir Tore hjem til Husnes og inn i egen leilighet. Han fikk depresjon og utviklet angst.

— Problemene bare økte og økte. Jeg følte hver dag var en kamp. Bare det å gå opp trapper var et slit.

Som ihuga Ozzy Osbourne fan reiste han til Bergen for å gå på konsert.

— Jeg sto i fem timer. Da knakk jeg nesten sammen og ble helt ødelagt i knær og rygg.

På «slaktebenken»

Han kan takke fastlegen sin, Ali Mehri, for den totale vendingen som livet hans har tatt.

— Jeg visste ikke om muligheten for å bli slankeoperert. Vanligvis tar det to til syv år å få komme til. Jeg ble operert innen ni måneder.

Før operasjonen trente han seg ned 20 kilo, og 28. november 2006 la han seg på «slaktebenken», som han selv kaller det.

Blindtarm, galleblære, 80 prosent av magesekken og to meter av tynntarmen ble fjernet i en såkalt duodenaloperasjon.

— Jeg var klar over risikoen, men alternativet var å fortsette å være tung og deprimert.

Savner bare én ting

To og et halvt år etterpå smiler livet til den unge husnesingen, som nå er 87 kilo. Jenter kikker hans vei, og musikken er hans store hobby.

Han spiller trommer i doom stoner gruppen Planet Funeral og har et soloprosjekt der han spiller gitar og synger selvskrevne tekster.

— Selvtilliten er klart forbedret. Jeg vil si 200 prosent. Før hadde jeg sceneskrekk og var flau over meg selv. Nå er det forduftet, sier trommisen og gitaristen.

— Hvordan er ditt forhold til mat nå?

— Det kan ikke beskrives. Like etter operasjonen var én teskje yoghurt nok per måltid. Når jeg nå er ute med venner, blir jeg mett etter to biter pizza.

Før spiste han veldig fort og kunne lett vinne spisekonkurranser. Her er noen av hans meritter:

  • 18 pannekaker med godt fyll.
  • To og en halv 333 grams hamburgere med pommes frites og alt tilbehør.
  • To og en halv Big One pizza.
  • I dag klarer jeg ikke en kvart pizza en gang, ler Geir Tore.

Fremdeles får han oppfølging fra lege og må spise vitaminer, mineraler og kalk. Ellers trener han hver dag.

— Jeg tror ikke helt det har gått opp for meg. Jeg våkner fremdeles og tenker at jeg er blitt en helt annen.

Men én ting savner han fra tiden som stor. Den enorme styrken han hadde.

KVINNHERINGEN
JONN KARL SÆTRE, KVINNHERINGEN