D/S ”Stanley” av Bergen med et mannskap på 23 forliste på Danmarks vestkyst rett før jul i 1894. Da det på land ble oppdaget at skipet ”Stanley” var gått på grunn på en sandrev, forsøkte man å skyte ut liner med dobbeltraketter, men lyktes ikke i å nå skipet fordi det lå for langt ute.

Mannskapet hadde i mørket gått i livbåtene og forlatt skipet. Bare en av mannskapet overlevde forliset, det var tredje maskinisten Nils Knutsen Nordås fra Bergen.

Bare 13 fikk grav

Sammen med den overlevende Nils Knutsen, drev 13 av de 22 omkomne sjømennene i land. De ble tatt hånd om og brakt til strandfogdgården på Torupstrand.

Disse tretten ble begravd i en fellesgrav på kirkegården i Vestre Torup. I avisen ”Thisted Amtsavis” torsdag tredje januar 1895, står det at bortimot 1200 mennesker fulgte de tretten sjømennene til graven. Senere er det satt opp en flott minnestein over de tretten. De andre omkomne, som ikke ble funnet, vet vi ikke navnet på.

16 enker

I artikkelen ”Bovbjergdrengen” av K. M. Nielsen, utgitt i Hardsyssels aarbog, København 1958, får vi vite at det var 16 enker etter de 22 omkomne sjømennene på D/S ”Stanley”.

Samme sted får vi også vite at kaptein Thor Abrahamsen også hadde sin sønn og nevø ombord i skipet. Det var dessuten drevet i land en skipskuffert, som inneholdt brev til fyrbøder Ole Olsen på D/S ”Stanley”.

Han hørte ikke til de som ble begravet i fellesgraven på Vestre Torup. Vi vet altså navnet på 14 omkomne og en overlevende, men har ikke kjennskap til de andre som forsvant på havet i dette forliset.

Julegæster fra Havet

”Det er henved et halv snes år siden nu, men ingen i strandfogedgården glemmer nogensinde den juleaften, der kom gæster fra havet. Mærkeligere jul har folkene på Torupstrand i Jammerbugten aldrig holdt”. Hele ugen ind under højtiden havde givet utrygt vejr, så ingen fisker kunne bruge havet. Vinden øgede stadig på, og natten til den 23de december var der stiv storm av sydsydvest med regntykning, søen blev høj og strømsætningen slem”.

Slik begynner historien om D/S ”Stanley”s forlis i det danske ”Strandingshistorier – Udvalgte fortællinger”. I denne artikkelen berettes det om hvordan søsteren til den gamle strandfogden måtte la juleforberedelsene være, og i stedet ta seg av den overlevende og stelle de omkomne.

Marineministeriet

Indberetning til Marineministeriet, dat. Bovbjerg Fyr d. 22/12-1894:

Den 22/12 94 Kl. 5 Fm. Strandede S. – fra Eupatoria (Krim) til Kalmar – paa yderste Revle vest for Fyret under høje Bovbjerg og blev Vrag. De affyrede Raketter (dobbelte) kunde ikke naae Skibet og den høje Sø med tiltagende paalands Storme umuliggjorde, at Redningsbaaden fra Tuskjær kunde sættes ud. Senere viste det sig, at Besætningen 23 Mand uheldigvis havde forladt Skibet i egne Baade; men det lykkedes ikkun 1 Mand d. 23 kl. 5 Fm. at redde sig i Land ved Stationen Lildstrand.

Aarsagen angives at have været: Uformodet Strømsætning og Regntykning.

Den overlevende – hvem var han?

Nils Martinus Knutsen Nordås var født i Solheimsviken i 1866. Han var sønn av verksarbeider Knut Nilsen Nordaas (1838-1872) fra Fana og kona Kari Larsdatter Kalandseid (1835-1924).

Etter at Kari ble enke, giftet hun seg om igjen med Jørgen Kristiansen fra Fure i Askvoll. Vi finner Nils som konfirmant i Laksevåg den 16. april 1882.

Nils begynte som lærling ved Laksevåg verk som 13-åring. Seinere dro han til sjøs som maskinist. Etter det tragiske forliset ved juletider 1894, der han var eneste overlevende av et mannskap på 23. Nils reiste ut på nytt med skipet ”Eugenie” fra Bergen til utlandet den 22. februar 1897. ”Eugenie” forliste, men Nils berget atter en gang livet.

Nå ble det slutt på sjømannslivet for Nils. Fire år tidligere, i 1890 hadde han giftet seg med odelsjenta Gjerkje Oline Pettersdtr Furset fra Furset i Askvoll. Etter forliset slo han seg ned på gården Furset i Askvoll.

Sønnesønnen til Nils Knutsen Nordås, Leiv Furset (f.1923-2001), har fortalt at bestefaren i 1896-97 arbeidet på Helle teglverk i Askvoll. Der monterte han dampmaskiner. Etter at de startet med teglverk i Vårdal i Askvoll, fikk han seg arbeid der. Nils abeidet i Vårdal helt til han gikk av med pensjon. Nils var i Svelgen hos sønnen Petro om vinteren, og om sommeren var han hjemme på Furset. Han døde i Svelgen i 1948, men er begravet i Askvoll.

Les også:

Artikkelen fra Bergens Tidendes julenummer 1962: Dansk kirkegård med tragisk bergensk juleminne

Bidragsytere:

Bidragsytere til denne artikkelen, er Johan Myking (gift med Nils sitt oldebarn), Kenneth Bratland (tippoldebarn av Nils), og Hilly le Fèvre , Saltum, Danmark.

Hilly le Fèvre
Hilly le Fèvre
Hilly le Fèvre
Paul Sigve Amundsen