— Jeg var forberedt på å få et eller annet. Men jeg var ikke innstilt på grovt uaktsomt bedrageri. Det kan jeg ikke ha sittende på meg, og det er derfor jeg vil anke, sier Magnus Stangeland til BT.

Det var fredag ettermiddag dommen falt i Oslo tingrett i straffesaken mot de to tidligere stortingsrepresentantene Magnus Stangeland (Sp) og Anders Talleraas (H).

Begge fikk dom for grovt uaktsomt bedrageri for urettmessig å ha tatt imot full stortingspensjon. Talleraas ble dømt til ubetinget fengsel i seks måneder, mens Magnus Stangeland fikk 60 dager ubetinget fengsel.

Sendes mandag eller tirsdag

Begge tok betenkningstid da dommen falt. Men Stangeland brukte ikke lang tid på å bestemme seg. BT kjenner til at Stangeland i private samtaler allerede fredag kveld sa at han hadde bestemt seg for å anke.

  • Du kan vel si at jeg ikke har bestemt meg hundre prosent ennå. Jeg venter fortsatt på endelig vurdering fra advokater. Men det går helt klart den veien. Jeg regner med å sende inn anken mandag eller tirsdag, sa Stangeland til BT på Torgutstikkeren lørdag ettermiddag, like etter innkomst fra seilasen Neglespretten.

— Må være likhet for loven

Tross snøkave og ekte neglesprett var Stangeland strålende fornøyd med dagen på fjorden.

  • Det var helt fantastisk å seile sammen med gode kompiser fra seilmiljøet. Jeg tenkte ikke en tanke på dommen, vi var bare opptatt av å vinne.

Mesteparten av regattaen lå han og resten av mannskapet på den 40 fot store «Flyfisk II» i tet.

  • Men målbøyen hadde slitt seg, og vi brukte litt tid på å finne den igjen i snødrevet. Så dermed ble vi nummer to eller tre. Men det gjør ingen ting, det viktigste er å delta, ler Magnus Stangeland.

Om ankespørsmålet sier han at dommen ikke kan bli stående fordi den er ulogisk. Han mener hans tilfelle er identisk med Tore Austad (H), som ikke ble tiltalt, og sier det må være likhet for loven.

— Komplett umulig å forstå

Stangelands advokat Svein Aage Valen sier at rettens anvendelse av aktsomhetsnormen fremstår som et klart ankegrunnlag.

Han viser til at dommen slår fast at Stangeland både har opplyst om sin arbeidsinntekt, sin bilordning og nivået på styrehonorar fra Redningsselskapet. Stortingets pensjonsordning hadde da opplysninger nok til å nekte pensjon hvis rettens tolkning legges til grunn. Samtidig står det i dommen at pensjonsordningens sekretær Astrid Risnes hadde opplyst at styrehonorar var sporadisk og ikke skulle regnes med.

  • For meg er det da vanskelig å forstå at retten kommer til at Magnus Stangeland har handlet grovt uaktsomt og at det er grunnlag for grov bebreidelse av hans handlemåte, sier Valen.

Anker over rettsanvendelsen

Han viser til at retten har trodd Stangelands forklaring om hvilken informasjon han har gitt til og fått fra Risnes.

  • Vi er langt på vei enige i rettens bevisvurdering under skyldspørsmålet. Det sentrale jurdiske spørsmålet blir da om man har oppfylt aktsomhetskravet når man kontakter ordningens administrasjon, og om man kan stole på og innrette seg etter den informasjon man får.

Han sier at Stangelands anke derfor vil bli begrunnet i gal rettsanvendelse, fordi begrepet grov uaktsomhet ikke står i forhold til de faktiske forhold i saken.