Stålsetts visjoner kom frem under lørdagens bispevisitas i Kalfarveien der de døve har sin forening og kirke i Bergen. Et miljø der hørsel er mer et handikap enn hendig. Særlig for de av oss som ikke behersker tegnspråk.

Flest døvekirker i Norge

Døveprest Lars Hana i Bergen Døvekirke er blant dem som setter stor pris på at Gunnar Stålsett tar turen til Bergen

— Det betyr først og fremst at vi er en vanlig menighet i Norge, smiler Hana.

— Hvorfor er da Stålsett biskop for de døve og ikke Hagesæther som er biskop ellers i Bergen?

— Godt spørsmål. Det handler om organiseringen. Man trenger en faglig kompetanse på døvespråk. Døveprostiet er ett av prostiene i Norge og det går under Oslo, forklarer Hana velvillig.

Bergen Døvekirke tilhører Vestenfjellske døvedistrikt som omfatter fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Kirken er en av i alt fire døvekirker i Norge.

— Det er vi stolte av, for det er bare fem døvekirker i hele Norden. De andre ligger i Oslo, Stavanger, Trondheim og København, opplyser døveprest Hana før han slår følge med tolk, omviser, biskop og resten av selskapet til storkjøkkenet

Kritiserer forholdene

— Jeg må ofte jobbe på kjøkkenet hjemme, så dette har jeg sans for, ler biskop Stålsett.

Lydhør og høflig er han inne i sin andre dag av i alt tre i Vestlandets hovedstad.

— Jeg er ansvarlig for døvekirkene i Norge og prøver å sette meg inn i hvordan døvemenigheten arbeider, hvordan forholdene er og hvilke utfordringer vi står overfor, sier Stålsett.

— Jeg ser de døves situasjon og er opptatt av at døvekirken skal ha en inkluderende holdning. Jeg ønsker å bidra til at døves situasjon blir synliggjort i samfunnet. De trenger andre ting for å fungere like godt som andre borgere.

-Hva trengs i Bergen?

— Rådgivingskontor for døve! Dette har vi hatt i 25 år i Oslo. Hvis en døv skal til psykolog eller lege, er det viktig å slippe å være avhengig av tolk. Dette kan løses med et rådgivingssenter med sosiale tjenester der de ansatte kan tegnspråk.

Sparing skader døve barn

Biskopen er heller ikke fornøyd med forholdene for døve barn. Etter at en rekker kommuner har sluttet å sponse barnas reise til skolefritidsordning for døve, får nå færre døve barn sosial omgang med likestilte.

— Jeg håper de kommunene som har sluttet å gi støtte til døve barns reise til SFO vender om. Barn som er døve har et stort behov for å være sammen med andre døve. I Bergen har mange barn tidligere reist fra andre kommuner for å delta i sammenkomster. Nå er det mange som ikke har råd, beklager Stålsett.

— Jeg møtte forståelse for dette i møte med politikerne. Det var positivt å møte byens ledelse i Bergen. De var engasjerte, mener han.

Men det er ikke bare mørke skyer på biskopens himmel. Omvisning på Bjørkåsen og Hunstad skole beskrives som lyspunkt.

— Ellers er jeg er imponert over Designtrykkeriet, før Døves trykkeri. Det er en mønsterarbeidsplass, skryter Stålsett før han iler til andakt på sykehjemmet.