Juss og rettshistorie kan høres kjedelig ut, men slik er det definitivt ikke! Gjennom lover, forordninger og rettsavgjørelser kan vi lære mer om menneskene som levde før oss. Noen dommer har skapt presedens (eller fått rettslig betydning) helt opp til vår tid.

En slik viktig dom er den dommen som ble felt i Bergen byrett i mai 1880 over overlegen for den spedalske sykdom, Gerhard Henrik Armauer Hansen.

Spedalskhet eller Lepra

Spedalskhet har vært en fryktet og utbredt sykdom i store deler av verden. Denne sykdommen har en kjent historie på mer enn 3500 år.

I Norge herjet sykdommen særlig langs kysten og på Vestlandet. Landets første leprahospital, St. Jørgens hospital , ble opprettet i Bergen rundt år 1400. På 1820— og 1830-tallet var antallet spedalske i sterk vekst.

Legene Daniel Cornelius Danielsen (1815-1894) og Carl Wilhelm Boeck (1808-1875) drev sine studier om lepra i Bergen på 1830-tallet, noe som resulterte i flere viktige bøker om emnet. Deres forskning fikk betydning for lepraforskningen i mange land. Fra de tidligste tider hadde sykdommen vært ansett som smittsom, samtidig som den ble regnet som arvelig.

Hansens disease

Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841-1912) er en av våre mest kjente leger. Han kom inn i lepraarbeidet på slutten av 1860-tallet. Han er den som har fått æren for å ha funnet leprabasillen, og som er opphav til det vitenskapelige navnet på spedalskhet Hansens disease.

I dag vet vi at spedalskhet er en kronisk smittsom sykdom som fremkalles av leprabasillen ( Mycobacterium leprae ). Inkubasjonstiden er 2-7 år, men kan vare betydelig lenger.

Leprasykdommen er nært beslektet med tuberkulose, BCG-vaksinen som er utviklet mot tuberkulose, virker også mot lepra. Spedalskhet begynner snikende og utvikler seg videre i en tuberkuloid form (”den glatte”) eller en lepromatøs form (”den knutete”).

Den første varianten opptrer hos de mest motstandsdyktige og er lite smittsom, mens den andre varianten opptrer hos de mer mottakelige og er meget smittsom.

Kari Nilsdatter Spissøens skjebne

Kari var husmannsdatter fra Spissøy på Moster. (Trekantsambandet i Sunnhordland går blant annet over Spissøy). Da hun var 16 år gammel ble hun innlagt som pasient på Pleiestiftelsen for spedalske i Bergen. Kari hadde den ”glatte” formen for spedalskhet, ikke den ”knutete”.

Overlege Gerhard Henrik Armauer Hansen var opptatt av å bevise at spedalskhet var smittsomt, og ikke arvelig som mange andre i samtiden trodde. Hans metoder for å bevise sine teorier forskningsmessig, var imidlertid under enhver kritikk. Nedrebø og Davidsen forteller i sin artikkel at saken mot Gerhard Henrik Armauer Hansen:

”startet 3. november 1879, da overlege Hansen bad pasienten Kari Nilsdatter Spissøy fra Moster om å komme til hans kontor. Det gjorde hun, for der å oppdage at Hansen ville foreta en liten operasjon på øyet hennes. Hun ble redd, gråt, protesterte, og sa at hun kun hadde et friskt øye. Men det hjalp ikke.

Uten å forklare hvorfor, prøvde Hansen å stikke henne i øyet med en stærnål som inneholdt materie fra en annen spedalsks knute. Da det første forsøket mislyktes fordi hun verget seg, holdt forstander Hartwig uoppfordret hennes hode i ro, slik at Hansen lyktes med sitt forsett i andre forsøk. Først i ettertid ble det klart hva Hansens formål med inngrepet var, nemlig å finne ut om mikroorganismer fra en spedalsk knute ville utvikle seg på en med den glatte form for spedalskhet, som blant andre Kari Nilsdatter led av”.

Stakk i øyet med infisert stærnål

Overlege Hansen brukte altså tvang for å stikke Kari Nilsdatter Spissøy i det ene øyet hennes med en infisert stærnål. En stærnål var en nål som ble brukt til å operere bort grå stær fra pasienters øyner.

Etter denne forferdelige opplevelsen, beklaget Kari seg til stiftelsens prest over det hun var blitt utsatt for. Etter at hun for tredje gang hadde klaget, tok presten affære og forfattet et skriv til tilsynskomiteen. Spørsmålet var egentlig om det var tillatelig, at en lege som skulle pleie og lindre, hadde eksperimentert med sine pasienter og påført smerte og frykt.

Underet i Bergen Byrett

Prestens skriv endte til sist med at det ble tatt ut tiltale mot overlege Hansen. Hansen ble dømt i det som må sies å ha vært en oppsiktsvekkende dom.

Kari ble værende på Pleiestiftelsen til 1881, da hun ble overflyttet til St. Jørgens hospital. Kari døde på St. Jørgen i 1884, da var hun 37 år gammel og hadde vært hospitalslem i over 21 år.

Yngve Nedrebø og Bjørn Davidsen har i sin artikkel: ”Underet i Bergen byrett” sett nærmere på dommen mot Armauer Hansen i Bergen byrett i 1880, etter at han hadde eksperimentert med en av pasientene på pleiestiftelsen, Kari Nilsdatter Spissøen fra Moster, uten hennes samtykke. Dommen endte med at han ble fradømt stillingen som lege ved pleiestiftelsen, selv om han fikk fortsette som overlege for den spedalske sykdom. I denne stillingen som han fikk beholde hadde han ingen kontakt med pasienter. Les hele artikkelen her

Aktuelle lenker for deg som vil vite mer:

Besøk St. Jørgens hospital - Lepramuseet i Bergen **Lenke til Digitalarkivet nettutstilling om lepra

Les om lepraforskning

Se Bergen offentlige biblioteks nettustilling om Armauer Hansen

Les om Trekantsambandet**

**Databaser om spedalske i Digitalarkivet:

Pasienter ved St. Jørgens hospital 1687-1822

Pasienter på St. Jørgens hospital 1781

Pasienter ved St. Jørgens hospital 1822-

Pasienter på Pleiestiftelsen No. 1 1865-1900

Det finnes flere databaser på Digitalarkivet**

Her kan du se tegninger av spedalske pasienter fra 1812.

Overlege Hansen satte også andre spor etter seg, i form av et barn født utenfor ekteskap. Johan Ludvig Kvamme har sett nærmere på livet til denne sønnen som vokste opp som fosterbarn i ytre-Hordvik i Åsane. Les hans artikkel her

Besøk ellers Åsane Historielag her

**Les også:

Armauer Hansens etiske dilemma

Armauer Hansens hemmelige slekt**

Bildet viser den spedalske Bertha Samuelsdatter fra Lærdal i Sogn
Lepramuseet i Bergen
Bildet viser den spedalske Nils Nilsen fra Stord
Lepramuseet i Bergen
Pål Engesæter