ARNE COLLIANDER

— Stakene som står på tusenvis av skjær langs kysten vår, er viktige navigasjonsmidler. Det er likevel båtførerens ansvar å navigere sikkert og trygt, selv uten hjelp av disse, understreker informasjonssjef Ole Arvesen i Kystverket.

Båter på vei til og fra Hjellestad fra nord, må gjennom urent farvann utenfor Espeland biologstasjon. Ved Slåttholmen er det vanligvis en varde og et skjær med stake på som spesielt må iakttas. I sommerhalvåret er området sterkt trafikkert av småbåter. Også mindre fraktefartøyer og lastebåter seiler her.

Stake forsvant

Staken forsvant for kort tid siden. Før Kystverket fikk satt opp ny, gikk minst to fritidsbåter på grunn der.

Astri Næss og Karl Olsen var på vei mot Hjellestad da de fikk ufrivillig landkjenning på det umerkete skjæret.

— Vi så at det lå en blåse i sundet, og valgte å gå vest for den. Plutselig smalt det noe fryktelig. En stor kommode om bord veltet. Ingen av oss trodde at vi hadde gått på et skjær på et sted vi har kjørt båt i tjue år. Vi tenkte at det måtte være noe annet, et skipsvrak eller noe slikt. Det gikk etter hvert opp for oss at det manglet en stake, og at vi hadde grunnstøtt, sier Astri Næss.

Farlig

Selv har de en saktegående motorseiler som gjør syv knop. Hun tør ikke tenke på hva som kunne ha skjedd hvis de hadde hatt en hurtiggående fritidsbåt.

— Hvis vi hadde holdt 25-30 knop, kunne dette ha blitt meget alvorlig, sier hun.

Båten deres sprang heldigvis ikke lekk, og de kom seg trygt til havn. Nå ligger båten på verksted, og deler av båtsesongen er ødelagt.

Hun og mannen mener saken har viktige, prinsipielle sider.

— Det bør være Kystverkets oppgave å se til at vedlikeholdet av slike seilingsmerker er forsvarlig, sier hun.

— Det er det også, sier informasjonssjef Ole Arvesen. - Men vi er avhengig av at de sjøfarende selv melder fra om feil og mangler. Det er umulig for oss å holde løpende oversikt over slikt selv.

Ble prioritert

— Straks vi fikk beskjed om at denne staken var borte, prioriterte vi reparasjonen av den fordi dette er en sterkt trafikkert led. Det tok tre-fire dager før vi fikk satt ut en flytestake. Nå er den fastmonterte staken på plass igjen, sier overingeniør Geir Skaret ved Kystverket Vest.

— Får dere inn mange «savnet-meldinger»?

— Det blir en god del i løpet av et år, og særlig etter store stormer. «Inga» 12. januar tok knekken på flere merker.

Redningsskøyte på grunn

Selv ett av Redningsselskapets fartøyer har gått på grunn på skjæret i Raunefjorden. For fem år siden gikk RS «Øivind Lorentzen» på land der. Heldigvis gikk det bra med båt og mannskap. Redningsskøyten slapp unna med noen få bulker.

— Hvis det ikke er stake på dette skjæret, er det fort gjort å gå på så det suser, sier Cato Heldal Kristensen, en av de nærmeste fastlandsnaboene til skjæret.

— Når staken er borte, er det naturlig å velge en kurs midt i denne leden. Da går det galt, sier han.

Kristensen meldte fra til Kystverket da han oppdaget at staken var borte.

— Jeg vet ikke hvor lang tid det tok før de aksjonerte, men det tok ikke urimelig lang tid, mener han.

Tidligere har han sørget for at merkingen av skjæret ble tydeligere.

— Før markerte veiviserne på skjæret at det kunne seiles på begge sider av det. Nå angir det ferdsel kun på en side. Det er tryggere, sier Kristensen.