Staff, som forsvarer Carl Fredrik Seim, mener tingretten må forsøke å få foretatt et konsulatavhør av Uppstrøm i London, dersom det er mulig.

I sin kamp mot statsadvokatens antydning om telefonavhør, la han frem tre dommer. Fra 1969, 1970 og 1972. Her er Tor Arne Uppstrøm dømt som en notoriske bedrager. Til sammen for 42 kriminelle handlinger, hvorav 21 grove bedragerier i den siste dommen alene.

På samme måte

— Jeg mener dette er relevant fordi jeg mener dette viser at Uppstrøm her drev på samme måte som han har gjort i den saken vi behandler. Han tar ut noe som han sier skal betales - men betaler aldri, sa Staff i Tingretten.

Ifølge dommene hadde Uppstrøm er svært allsidig aktivitet med å hente ut varer fra forretninger. Alt fra kjøttvarer til 28.000 kroner i en forretning, til bærenett og kulepenner til en verdi av 13.000 kroner i en annen forretning. Orientalske tepper, fjernsynsapparater og badevekter til 13.000 kroner hørte også med til det assorterte varelageret han er dømt for å ha tilegnet seg.

Statsadvokaten ble enig

Statsadvokat Erik Stilt Nielsen endret sin begjæring etter Staffs harde argumentasjon.

— Jeg er egentlig enig med Staff. Er det praktisk mulig å gjennomføre et konsulatavhør med retten i London, så gjør vi det, sa Stolt Nielsen.

Han mente kostnadene er små i forhold til andre kostnader knyttet til saken, og at Uppstrøm selvsagt er en sentral person alle vil høre. Dersom det ikke lar seg gjøre, så mener han telefonavhør bør forsøkes gjennomført som en siste mulighet.

Ingen av partene har imidlertid noen stor tro på at et avhør av Uppstrøm lar seg gjennomføre. Bakgrunnen er uklarhet om hans helsetilstand tillater det - og om han vil møte til avhør. Han kan nekte å møte på to grunnlag: Han er i England - og han er tiltalt i samme sakskompleks.

Tingretten vil i dag komme med en kjennelse om hva den mener skal gjøres med «problemet» Uppstrøm.

Sjarmerende sjarlatan

Uppstrøms pengebehov, kombinert med rådyre lån fra Den norske Krigsforsikring for Skib («Krigen») fremstår som to gode grunner til at raidet mot Mjellem & Karlsen måtte gå skeis.

I retten forklarte daværende administrerende direktør i «Krigen», Ole Henrik Eide, at de så på lånet som en «kvasi» egenkapital. Eide måtte ta sin hatt å gå da saken ble kjent.

Eide forklarte også at han så på Uppstrøm som en tillitvekkende, suksessrik person, som de ville satse på i risikofylte prosjekter.

Seim har hevdet at det, sammen med «Krigen», ble laget en slakteplan for å avhende virksomheter i Mjellem & Karlsen raskt. Slik skulle lånet betales. Dette er ulovlig, da ingen kan betale et selskap de kjøper ved å bruke midler fra verdier i dette selskapet.

Denne planen hevdet Eide han ikke kjente noe til. Det samme sa Bahr-partner og advokat for «Krigen», Peter Hammerich som var ansvarlig for å lage de juridiske dokumentene for lånet.

Silje Katrine Robinson