I et lite lokale i Hollendergaten ligger et av byens travleste kjøkken. Her på Møtestedet kan de som trenger det spise middag og brødmat, samt få med seg en matpakke.

I utgangspunktet er tilbudet myntet på rusmisbrukere, men siden sommeren har antall utenlandske gjester sprunget i været. Av 130-140 besøkende daglig utgjør utlendinger nå en fjerdedel, forteller tiltaksleder Øystein Haugen.

For et år siden var besøket under 100 om dagen. Med et lite kjøkken og sitteplass til 32 er kapasiteten på Møtestedet nå i ferd med å sprenges.

— Vi gjør det vi kan, men dette er en stor utfordring for oss, sier Haugen.

Les også:

Et par dager med tigging i Bergen gir nok til en måneds husleie for slovakiske Kotay Ondrej.

Kulturforskjeller

Haugen forteller om kulturforskjeller mellom de nye gjestene og det faste klientellet.

— De spiser mye mer, kan tømme et helt fat om gangen. De prøver å få i seg mest mulig på kortest mulig tid. Det har jo med fattigdom å gjøre, det vil nok de som opplevde krigen kjenne seg igjen i, sier han.

  • Vi må gi dem beskjed om at de må følge husreglene, dette ikke er et sted man kan hamstre mat eller bli sittende lenge, sier Haugen.

«Turister»

  • Vi kaller disse besøkende for «turister», sier Leif Jarle Theis, daglig leder i Kirkens Bymisjon Bergen. De utenlandske gjestene utgjør et bredt spekter:
  • Der er innvandrere med oppholdstillatelse, asylsøkere som bor et annet sted, men er på besøk i Bergen, illegale innvandrere og folk som har fått avslag på oppholdssøknad, men ikke kan returneres til hjemlandet. Dessuten er der europeiske tiggere, samt folk med en kriminell agenda, sier Theis.

— Dette er en ny sosial utfordring i den moderne storbyen. Vi er en del av et åpent Europa og en internasjonal flyktningproblematikk. De utenlandske gjestene avdekker nye omsorgsbehov og vi har et moralsk ansvar for å hjelpe mennesker i nød, sier Theis.

Flere fattige

Sammen med Haugen etterlyser han en diskusjon om hvordan samfunnet skal kan møte denne utviklingen.

  • Flere fattige kommer over grensene. Disse har gjerne behov for mat eller tilholdssted for å overleve. Man må gjøre noe for de, sier Haugen.

— Hvem som skal gjøre det vet jeg ikke. Men jeg tror ikke vi blir kvitt denne problematikken, sier han.

Selv om den økte tilstrømningen er blitt et praktisk problem på Møtestedet, har han forståelse for dem som kommer.

— Vi hadde også reist av gårde om vi visste det var mulighet for å få arbeid eller få tak i penger på en annen måte.

Det samme skjedde i Oslo

I Oslo opplevde man en tilsvarende situasjon for et par år siden. Der ble situasjonen så prekær at enkelte organisasjoner måtte si stopp.

  • I løpet av en sommer fikk vi plutselig veldig mange tiggere og gatemusikanter, spesielt rumenere, sier Jostein Hågan, leder for Blå Kors Kontaktsenter, som serverer mat til trengende i Oslo.

-Det kom gjerne 30-50 av gangen, mens vi bare har plass til 50-60 i lokalet. Da uteble veldig mange av våre faste gjester, rusmisbrukere som kommunen betaler oss for å hjelpe, sier Hågan.

Avviste utlendinger

Andre organisasjoner opplevde det samme og til slutt valgte Frelsesarmeen og Blå Kors å avvise utlendingene.

— Vi definerte vår målgruppe som de med rusproblemer, oversatte reglene til forskjellige språk og hengte opp plakater. De tok det på en fin måte og våre faste gjester begynte å komme tilbake, sier Hågan. Han presiserer at «turistene» fremdeles får komme på Oslo Blå Kors sin ukentlige utdeling av matvarer.

I Bergen har ikke Blå Kors eller Frelsesarmeen opplevd noen tilsvarende økning i antall utlendinger som besøker deres matstasjoner. For Kirkens Bymisjon er det imidlertid blitt et problem som de nå håper kommunen vil ta tak i.

— De har lov til å være her og de er fattige. Vi håper at vi sammen med offentlige myndigheter kan møte dem med et tilbud tilpasset de behov vi ser de har, sier Haugen.

ROAR CHRISTIANSEN