Det høres ut som science fiction, men i fremtiden kan det bli en realitet på norske sykehus.

Kirurgen setter en slange i pulsåren og pumper inn iskaldt saltvann for å kjøle ned en kritisk skadet pasient.

Uten puls, blod eller hjernaktivitet vil personen være kald og klinisk død — noe som forhåpentligvis vil redde pasientens liv.

Blør og dør av oksygenmangel

Metoden er aktuell ved kritisk livstruende skuddsår, knivstikking eller trafikkulykker.

INTERESSERT: Avdelingsoverlege Guttorm Brattebø ved Haukeland universitetssjukehus er enig i at nedkjøling kan redde liv.
Espen Tjersland

Mange av disse pasientene har fysiske skader som kan repareres kirurgisk, men dør av blodtap før det er mulig.Når sirkulasjonen hos pasienten har stoppet, får ikke hjernen lenger oksygen, noe som under vanlige forhold gir dødlige hjerneskader på under fem minutter.

Sjansene for at disse pasientene overlever, er små. Med dagens metoder vil over 90 prosent omkomme.

Kjølig gjennombrudd

Denne statistikken håper amerikanske forskere at de kan snu. Ved å kjøle ned kroppen, senkes nemlig cellenes behov for oksygen.

Dermed vil det ta lengre tid før dødlige hjerneskader inntreffer, og sykehuset får mer tid til å lappe sammen den skadde.

Virkningen forskerne ønsker å oppnå, er den samme som finner sted når mennesker overlever etter lang tid under iskaldt vann.

Ved å erstatte blodet med saltvann, vil nedkjølingen skje svært raskt.

Når operasjonen er ferdig, blir blodet ledet tilbake i kroppen. Deretter varmes pasienten gradvis opp.

Uten samtykke

Med finansiering fra USAs Forsvarsdepartement, testes metoden nå for første gang på mennesker ved Universitetssykehuset i Pittsburgh i Pensylvania.

Norge fikk en lovendring for fem år siden som åpner for forskning på bevistløse pasienter.

Det medisinske eksperimentet er imidlertid kontroversielt.

Fordi kritisk skadde pasienter sjelden vil være stand til å godkjenne behandlingen, har det amerikanske legemiddeltilsynet bestemt at metoden kan brukes uten pasientens samtykke.

Haukeland følger med

Guttorm Brattebø er avdelingsoverlege på akuttmedisinsk avdeling ved KSK Haukeland. Han synes den amerikanske forskningen er spennende.

— Vi bruker nedkjøling ved hjertestans allerede, men dette er en helt ny måte å tenke på, sier Brattebø.

Han utelukker ikke at metoden kan ha stort potensial.

— Å få oksygen frem til cellene er kjernen i akuttmedisin. Senker du forbrenningen, får kroppen et lavere oksygenbehov. Da kan du overleve med dårligere blodsirkulasjon, sier Brattebø.

Nedkjølingen er likevel ikke problemfri.

— Hvis kroppen er kald, fungerer kroppens evne til å stanse blødning dårligere. En kald pasient vil blø mer enn en normal kroppstemperert pasient, så dette er utfordrende balanse, sier overlegen.

For lang reisevei i Norge

Brattebø understreker at dersom nedkjølingen skal virke, må den skje før hjerneskaden inntreffer. Inngrepet må gjøres på et større norsk sykehus, noe som innebærer at reiseveien blir for lang for mange pasienter.

— Jeg tror dette vil bli utfordrende å gjøre i Norge, så det er neppe aktuelt på kort sikt. Lang reisevei er en av grunnene til at luftambulansen nå har med seg blod, slik at man kan få erstattet blodtap underveis, sier Brattebø.

Han viser også til at de etiske reglene for medisinske forsøk er strengere i Norge enn i USA.

- Dette er mulig

Jacob Hølen, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, understreker imidlertid at denne typen forskning også kan gjøres her til lands.

— Vi fikk en lovendring for fem år siden som åpner for forskning på bevistløse pasienter, sier Hølen.

— Da må man godtgjøre at det er sannsynlig at den enkelte deltager vil ha egennytte av behandlingen. Man må ha lite standardisert medisin å tilby, og en god begrunnelse for at det eksperimentelle inngrepet kan hjelpe pasienten, forteller han.