I mai i fjor begynte Akvariet i Bergen å trene selene i litt akrobatikk. Tilbakemeldingene tyder på at dette er noe selene liker. Og hin dagen stakk vi utom for å se hvor flinke de var blitt.

Klokken er tolv. Det er tid for dagens første selfôring. Dyrepasserne Camilla Sande Hansen og Marius Kambestad kommer ruslende med hver sin store bøtte med sild. Selene spretter rundt i bassenget. De skjønner hva som skal skje. Det gjør også to svære havmåker, som setter seg forsiktig i toppen av seltrappen. Kanskje de er heldige i dag?

Kobbe-Lars i støtet

Steinkobben Lina tar noen flotte sprett med sprut i før hun peiler seg inn på Marius med bøtten. Jepp, her er det sild å hente! Flere fisker glir ned på høykant.

— Selene foretrekker faktisk sild som har vært fryst først. Ikke spør hvorfor. Det er bare blitt sånn, smiler Marius inn i mikrofonen som han har festet til kinnet.

En av selene slår ivrig i vannflaten med høyre luffen. Plask. Plask. Følger sildebøtten med stive seløyne. Plask. Plaaask!

— Da Kobbe-Lars var liten, ble han mobbet av de andre selene sånn at han ikke fikk i seg nok mat. Derfor måtte vi mate ham. Siden har han slått med luffen for å få oppmerksomhet fra oss, forklarer den nå dyvåte dyrepasseren.

Plask! Plask! Plaaask! Ikke mer tyt nå! Jeg vil ha sild! Nå! Og Kobbe-Lars får det som han vil.

Villige Vitus

De to havmåkene har gitt opp. De letter fra seltrappen, sirkler et par ganger over seldammen før de forsvinner i retning pingvindammen. Kanskje de smokingkledde har oversett en sild eller to?

Over seldammen henger en rød boje, som Marius hekter løs fra veggen. Han senker den litt. Og før vi vet ordet av det har 16 år gamle Vitus dukket, snudd og snodd seg opp i turbofart. Han bryter vannflaten. Strekker den lange selkroppen maksimalt. Og med stor presisjon snutetøtsjer han bojen langt der oppe.

Så er det opp på plattformen for å få sild. Mange sild. Yes!

Spretne Snorre

Endelig er det Snorres tur. Yngsteselen på to og et halvt år tar noen prøvesprett mens dyrepasser Camilla fisker frem ringstangen. Sildebøtten står klar.

Sammen med flere småttunger ifølge med foreldre pluss fire tenåringsgutter og en lærer står vi «ringside». Vi venter spent. Kan han klare det, mon tro?

Et lyndykk, en svart flekk bortetter bunnen, på vei vekk fra ringen. Så snur han langt der nede, bukter seg mot oss - og spretter til. Fyker gjennom ringen.

— Åjehellane! Sååå du kor fort han svømte! Gjør det en gang te, då! De fire ungdommene er synlig imponerte.

— Oæææ! var alt småttungene fikk frem. Mens vi voksne bare så og så - og ble som barn igjen, vi og. I hvert fall undertegnete ...

SNUTETØTSJ: 16 år gamle Vitus har bodd på Akvariet hele sitt liv. Men først siste året har han drevet med akrobatikk. Noe han ifølge Akvariet-direktør Kees Ekeli synes er veldig morsomt.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
Å, HOPP: Vesle Snorre lar det stå til. Hver eneste dag året rundt hopper han flere ganger gjennom ringen for å få sin velfortjente silderett servert rett i gapet. Til venstre dyrepasserne Camilla Sande Hansen og Marius Kaldestad (i bakgrunnen). <p/>FOTO: ARNE NILSEN