—  Vi er hundre prosent sikre på at det avisene skriver om 22. juli ikke er riktig. Man trenger ikke være ekspert for å skjønne hvor latterlig det er at én mann skal stå bak dette, sier en som hevder at han heter Simon Hytten.

Hytten, som bor i Italia, men som har norske aner, står bak nettstedet Cluesforum.info. Der møtes likesinnede for å diskutere store terrorangrep som 11. september og bombene i London og Madrid.

Og sist, terrorangrepet i Norge 22. juli.

Der hevdes det at det var staten og eliten i Norge som sto bak angrepet i Oslo, og at Anders Behring Breivik ikke kan ha gjennomført massakren alene.Så langt har diskusjonen kommet opp i nær 2000 innlegg, og medlemmene på forumet bruker mye tid på å analysere bilder fra Oslo og Utøya.

Skuespillere

Noen av debattantene reagerer på at det fins bilder av ambulansefolk, men ikke av ambulansebiler. De mener også at bildene av Anders Behring Breivik må være manipulerte.

— Vi blir kalt tullinger, men jeg har ennå ikke fått noen intelligent respons fra Norge, som er mitt hjemland. Men denne saken kan ikke bare forsvinne fra min bevissthet, sier Hytten.

Andre forumister setter spørsmålsteg ved om ofrene virkelig eksisterer. De overlevende som har stått frem på tv og i avisene er skuespillere, hevdes det.

Ukritiske sauer

En klassisk konspirasjons-teori, mener religionshistoriker Asbjørn Dyrendal ved NTNU. Han forsker på, og underviser i konspirasjonskultur, og har registrert at det allerede har dukket opp flere teorier om hva som «egentlig» skjedde da Norge ble rammet av terror.

— Blant de mest rabiate er dem som sier at 22. juli bare var en bløff. Andre går ut på at Anders Behring Breivik ble programmert av andre til å gjennomføre drapshandlingene. Disse teoriene ligner dem som dukket opp i kjølvannet av 11. september, som går ut på at flyene aldri krasjet inn i World Trade Center 11. september 2001, sier Dyrendal, som også er redaktør for nettstedet Skepsis.no.

Ulike teorier har gjerne mange fellestrekk, mener han.

— En konspirasjonsteori søker å forklare en hendelse på en måte som står i motsetning til hva allmennheten mener å vite. Ofte kommer man frem til resultatet ved hjelp av fantasifulle tankekrumspring, og konklusjonene er gjerne basert på sviktende data og resonnement, sier han.

Og mediene må man ifølge konspirasjonskulturen i hvert fall ikke stole på, fortsetter Dyrendal.

— Den interne logikken i konspirasjonskultur er at mainstreammedia er dominert av en bestemt type bevissthet. Dermed vil alt det man får presentert være suspekt. Premisset er gjerne at de herskende klassene forsøker å dominere tankesettet vårt. Derfor må vi ikke være ukritiske sauer, men følge andre måter for tenkning for å finne sannheten.

Drapet på Kennedy

I nyere tid har konspirasjonskulturen ifølge ham vært særlig dominerende i antijødiske miljøer, som for eksempel det høyreekstreme. Hvor de mest ekstreme teoriene tidligere var vanskelig å finne, er de nå bare et par tastetrykk unna, påpeker Dyrendal.

—  Et stigma som har hørt konspirasjonskultur til tidligere er at den var dominert av gærninger og ekstremister, som gjerne opererte i det skjulte. Slik er det ikke lenger. Vi tror fenomenet er mer utbredt nå enn for 20 år siden, og fremveksten av internett har gjort konspirasjonsteorier mye mer tilgjengelig for alle, sier han.

En av de mest kjente konspirasjonsteoriene oppsto i kjølvannet av drapet på USAs president John F. Kennedy i Dallas 22. november 1963. Fortsatt er det enkelte som mener at sterkere krefter enn Lee Harvey Oswald sto bak drapet.

Asbjørn Dyrendal mener det er gode grunner til at nettopp disse teoriene lever i beste velgående.

— Drapet på en amerikansk president er rett og slett en for stor hendelse til at teoriene dør ut. Hendelsen ble fort knyttet opp mot teorien om at attentatet var planlagt av en indre fiende som har den reelle makten i den amerikanske regjeringen.

Hvem tjener på det?

—  I konspirasjonskulturen er det gjerne rimelig å tenke seg at fordi gruppe X tjener på dette, så må man kunne anta at gruppe X har hatt noe med med den samme hendelsen å gjøre, sier Dyrendal og bruker 22. juli som et eksempel på hvordan denne tankemekanismen kan overføres til akkurat den hendelsen.

— De spør seg gjerne: Hvem tjener på dette? Jo, Arbeiderpartiet. Ergo var det Arbeiderpartiet som sto bak.

- Er konspirasjonsteorier alltid uten hold i virkeligheten?

- Slett ikke. Verden er smekkfull av folk som har svin på skogen, og som gjerne har både makt og posisjon. Det fins mengder av sammensvergelser. Men dersom en konspirasjonsteori fremstår som veldig merkelig og ikke kan begrunnes, så ser jeg ikke noen grunn til at man skal kaste bort livet på å forfølge den, sier Asbjørn Dyrendal.