DAG IDAR TRYGGESTAD

EIR STEGANE

Kristiansen, fire kolleger og en frivillig var i full gang med slokkingen av brannen i Arna søndag kveld da de plutselig oppdaget at det brant mot dem fra flere kanter. Ilden spredte seg i rekordfart, og brannmennene hadde ikke annet å gjøre enn å legge på sprang med flammene i hælene. Så langt den mest dramatiske episoden rundt de mange brannene som har vært i påskeuken.

— Vi slapp alt vi hadde i hendene og løp hva vi greide. På mine 15 år i brannvesenet har jeg ikke vært med på noe liknende, sier Kristiansen, og tar en god slurk av begeret med nykokt suppe.

— Klart det var skremmende, men det gikk bra. Ingen ble skadet.

— Disse guttene sprang for livet, sier vakthavende sjef Harald Skaalvik i Bergen brannvesen.

Han forteller at gruppen på seks måtte løpe oppover langs den bratte fjellsiden. Ikke bare måtte de kjempe seg gjennom tett skog, et tykt røykteppe dekket også sikten.

— Dette var svært dramatisk. Vi skal samle de involverte i dag for å snakke ut om hendelsen, forteller Skaalvik.

— Det brente 100 til 150 meter nedenfor oss. Da snudd vinden. Det tok ikke mer enn et halvt minutt før flammene nådde området hvor vi var. Det var akkurat som om noen hadde hevet bensin inn i området. Jeg var sikker på at min siste time var kommet. Vi bare la på sprang, forteller Oddbjørn Landsvik, fungerende brigadeleder under Arna-brannen.

I en uke har brannfolkene kjørt fra det ene brannstedet til det neste. Noen vaktlag har fått kjørt seg ekstra hardt.

— Det begynner å bli nok nå, kommer det fra en av kollegene som lener seg til autovernet. Han har vært med både på storbrannen på Sotra og de to brannene i Arna. Så gikk alarmen i Fana.

SLITNE: Brannmennene kan endelig ta en pust i bakken og få seg et velfortjent måltid. For brannkonstabel Frank Kristiansen (i midten) har dagen vært spesielt dramatisk.