Ingen kan si at NST forsvant uten å sette spor etter seg. Voss kommune har fortsatt den forgylte spaden daværende næringsminister Grete Knudsen brukte da hun markerte byggestart for byggingen av et enormt språkteknologisenter på Tvildemoen på Voss i april 2000.

Men senteret som skulle romme 1000 IT-arbeidsplasser ble aldri bygget.

Men det er likevel flere spor etter optimismen.

Ved inngangspartiet til IT-bygningen står en stein der datoen 1. mars er inngravert. En pil peker bakover mot emisjonsdatoen i 1999 og en pil peker fremover mot 31. desember 2000, da NST skulle begynne å tjene penger.

Men det tydeligste sporet etter NST er det talestyrte sentralbordet. Selv to uker etter konkursen formidlet sentralbordet ufortrødent de inngående samtalene videre, både til tomme kontorer og mobiltelefoner som ikke lenger er i bruk.

Villige vossinger

Men det koster å være i stand til å legge igjen så hyggelige spor.

IT-eventyret på Voss begynte i 1997, da gründerne Rune Relling og Arne Gilbakken startet selskapet Nordisk Språkteknologi (NST). Sammen med høyesterettsadvokat Ole Lund fikk de i 1999 samlet inn 100 millioner kroner i aksjekapital.

De fikk en viktig avtale med det belgisk selskapet Lernout & Hauspie om at det skulle levere teknologien NST trengte.

Vossingene og selskaper på Voss kjøpte aksjer til 640 kroner stykket for flere titall millioner kroner. Andre store aksjonærer var Telenor Venture, SND Invest og Lernout & Hauspie.

Men pengene ble fort brukt opp. Underskuddet i 2000 var på 69 millioner kroner.

Rammet av belgiere

I 2001 gikk belgierne dundrende konkurs etter det ble avslørt at selskapet i beste Finance Credit-stil hadde blåst opp inntektene i regnskapene sine.

Konkursen var starten på nedturen til NST. For samtidig kom nedturen i IT-markedet. Det året hadde NST et underskudd på 72 millioner kroner. Men stadige aksjeutvidelser og blant annet et lån på åtte millioner kroner fra det kommunale selskapet Voss Eigedom gjorde at selskapet i lang tid unngikk konkurs.

Mest kritisk var det høsten i fjor. En fusjon med Oslo-selskapet Bolar Gruppen var det som skulle redde selskapet. Men Bolar Gruppen satte som forutsetning for fusjonen at NST skulle øke egenkapitalen med 15 millioner kroner.

— Hvis vi ikke får inn millionene, faller fusjonen og NST går konkurs, mente daværende ledelse.

Slutt på pengene

Pengene, knappe 15 millioner kroner som kom inn i fjor høst, holdt helt til oktober i år. Da hadde selskapet siden 1999 hatt et samlet underskudd på 215 millioner kroner.

Av dette tapet kommer drøye 50 millioner kroner fra både Telenor Venture og SND Invest. Voss kommune, selskaper på Voss og privatpersoner kan til sammen ha investert liknende beløp.

I september i år vedtok generalforsamlingen å forsøke å utvide aksjekapitalen med 12-20 millioner kroner. Men forsøket endte etter det BT kjenner til i mer moderate 23.000 kroner.

VISJONÆR: 1. mars ble det inngravert i denne steinen at NST skulle tjene penger fra starten av 2001.