— Funnet av kokegropen gir oss foreløpig få svar, mest antydninger, inntil kullrestene er datert ved C14-metoden i Trondheim. Men arkeolog Nils Ole Sundet kan allerede tidfeste den sånn noenlunde.

— Kokegroper var vanlig i bronsealderen og jernalderen, sier han.

— En regner begynnelsen på bronsealderen på Vestlandet til ca. år 1800 før Kristus, mens jernalderen går frem til slutten av vikingtiden ca. år 1000 etter Kristus. Vi har dermed et spenn på nærmere 3000 år, og det er her kullanalysene skal hjelpe oss. Er vi heldige, er det mulig å finne tiåret denne gropen var i bruk.

Alrekstad

En vet at det har vært bosetting i området her lenge, men ikke hvor lenge. I Snorres kongesagaer kan man lese om kongsgården Alrekstad, som tilhørte Harald Hårfagre. Det antas at kongsgården var viktig for den seinere bydannelsen. Gården lå ideelt til på en solfylt og vestvendt terrasse, med kort vei ned til Store Lungegårdsvann, der kongsgården hadde båtstø ved Møllendal.

En vet også at det tok mange generasjoner å anlegge en god gård, så det er naturlig å tenke seg at det har bodd folk her svært langt bakover. Men en har få bevis.

Historikerne tror at Årstad skole ligger på plassen der kongsgården lå. Dette er et naturlig sted ut ifra både navnet Årstadgeilen, en sti, ferdselsvei, og mulighetene for drikkevann.

Nedgravd stekeovn

En kokegrop er et utgravd hull i bakken som ble foret med stein. Her ble det lagt trevirke, som igjen ble dekket med stein og jord. Hensikten var at forbrenningen skulle varme opp steinene. Etterpå ble de løse steinene fjernet, og innpakket mat - kjøtt eller fisk - ble lagt ned i gropen med de varme steinene over, og til slutt ble alt dekket med jord. På denne måten ble maten tilberedt som i en stekeovn. En slik kokegrop ble gjerne brukt flere ganger.

Det er lite funn i dette området fra før, siden det har vært rotet mye i grunnmassene ved utbygging. I 1925 ble det gravd ut en langhaug like i nærheten med funn av keramikkskår.

Nå skal det bygges igjen i området ved Odontologen. Byantikvaren foretar derfor en prøvegraving for å se om det har noen hensikt å foreta større arkeologiske utgravinger. I så fall er det Bergen Museum som skal utføre den, opplyser byantikvar Siri Myrvoll.