Høyre-politikere får virkelig gjennomgå av Sponheim: De er «ensidige», «kalde» og bryr seg lite om mennesker, hevder han i biografien, som presenteres nå i formiddag. Det skriver Aftenposten.no.

Sponheim er, ifølge eget utsagn, blitt «betydelig mer Høyre-skeptisk» etter å ha sittet i regjering med partiet. Dagens Høyre-politikere, hevder han, «ligger veldig fjernt fra det jeg oppfatter som det genuint borgerlige og liberale, fra hele det gamle Willoch-perspektivet. Det så jeg ikke før vi kom i regjering sammen, og det forferdet meg.»

Venstre-lederen gjør ikke noe unntak for Høyre-leder Erna Solberg, som han selv utropte til borgerlig statsministerkandidat før valget sist høst.

— Mangler finmotorikk

«Hun var veldig lite løsningsorientert. Hun foretrakk å kjøre den kalde, mørkeblå linja,» forteller Sponheim i boken.

Han tilføyer at Solberg mangler «politisk finmotorikk». Hun sto for en dreining av Høyre mot et mer mørkeblått og høyrepopulistisk parti, mener Sponheim.

Han forklarer dette dels med at Høyre ble utfordret av Frp, men tror også det er i pakt med Solbergs natur.

- Uegnet

Sponheim betrakter Solberg som uegnet i en «samlende statsministerrolle». Han hevder seg «tvunget» til å utrope henne til statsministerkandidat og tilføyer at det skjedde uten entusiasme. Ifølge Sponheim så han «helt tydelig at dette ville bli en ubrukelig løsning». Han spår også at en eventuell borgerlig trepartiregjering etter valget raskt ville blitt upopulær og «lett å skru i stykker når Fremskrittspartiet skulle begynne å leke kattens lek med musa».

Et annet sted kommer Sponheim med adskillig vennligere omtale av noen av sine Høyrekolleger i Bondevik II-regjeringen. Han trekker særlig frem daværende finansminister Per-Kristian Foss, utdanningsminister Kristin Clemet, helseminister Ingjerd Schou og miljøvernminister og næringsminister Børge Brende. De forsto og satte pris på Venstres rolle i regjeringen, mener Sponheim - som også sier at de verdsatte gode og interessante refleksjoner, uansett hvilket parti de kom fra.

— Jeg opplevde dem som sentrumsorienterte, og de var hele tiden ute etter å finne de gode politiske løsningene, sier han.

Men ifølge Sponheim var det en annen leir innen Høyre med politikere som bare var ute etter å kjøre en renere Høyre-linje. Han trekker frem Solberg og forsvarsminister Kristin Krohn Devold som representanter for en slik linje. Når det gjaldt utenriksminister Jan Petersen, mener Sponheim at han til å begynne med hørte hjemme i denne gruppen, men utviklet seg til å bli mer søkende.

- Fikk til mye

På tross av alle de negative synspunktene på samarbeidspartiet, konkluderer Sponheim med at Bondevik II-regjeringen «fikk til veldig mye, og mer enn sentrumsregjeringen».

Han forteller også at Høyre, i motsetning til Sp, var ryddig å forholde seg til. Det ble sjelden lagt opp til omkamper når sakene skulle behandles i Stortinget.

Men det var aldri noe hjertelig forhold mellom partiene, hevder han. Sponheim forteller også at Bondevik II-regjeringen nesten gikk i oppløsning et par ganger, dels på grunn av en strid om melkekvoter, dels på budsjettarbeidet.

Høyre: - Har ikke fått boken

Høyreledelsen sier at de har forsøkt å få tak i Sponheims bok uten hell.

- Vi har til og med spurt Venstre, men de sa at de ikke vil ha noe med boken å gjøre. Vi kan ikke kommentere påstandene før vi har lest kapitlene som omhandler oss og Erna Solberg, sier stabssjef Julie Brodtkorb Voldberg til Aftenposten.no

Priser Bondevik

Om Kjell Magne Bondevik (KrF), som var statsminister i begge disse regjeringene, har Sponheim bare godord å komme med. Han tar selv mye av æren for Bondeviks posisjoner og for å holde de to regjeringene sammen.

Bondeviks etterfølger som KrF-leder, Valgerd Svarstad Haugland, er han mindre begeistret for:

- Vi slet ofte med å få henne til å forstå ting, sier han.

Sponheim mener Svarstad Haugland inntok mange «håpløse posisjoner», bl.a. da hun ikke ville fornye radiokonsesjonen til P4. Men fordi hun var standhaftig, ga de andre regjeringsmedlemmene nærmest opp og lot henne bestemme.

Samtidig nevner han at Svarstad Haugland hadde «mye sjarm». Det peneste han greier å si om Solberg, er at hun har «en formidabel politisk hukommelse».

- Spiser lite

På den annen side snakker vi her om en mann som, ifølge biografien, karakteriserte sin ektefelle på følgende måte: «Hun spiser lite og yter mye».

Sponheim sier klart fra at Sp aldri har vært blant hans favoritter. Men de ble litt bedre sammensveiset i regjering etter Bondeviks sykefravær.

Tidligere Frp-formann Carl I. Hagen hadde han i begynnelsen et godt personlig forhold til, men det kjølnet noe. Sponheim mener Hagen kunne vært leder for et nærmest hvilket som helst parti: - For ham var spillet det viktigste.

- Thommesen bidro aldri

I 2003 ble Sponheim nesten ble presset ut av ledervervet til fordel for Olaf Thommessen. Ifølge boken hadde valgkomiteen allerede innstilt Thommessen, men denne bøyde av da Sponheim ikke ga seg uten kamp.

Sponheim er ikke blitt mer nådig i sitt syn på Thommessen: - Jeg så på ham som ingenting i politisk forstand, sier han. - Han bidro aldri med en eneste setning som hadde noen relevans for norsk politikk.

Olaf Thommesen sa til Aftenposten.no onsdag at han ikke er interessert i å kommentere Sponheims bok.

- Ga råd til Stoltenberg

Kjent er det at Sponheim før valget i fjor, mens han forsøkte å få Høyre til å binde seg til Venstre og KrF, også hadde samtaler med statsminister Jens Stoltenberg om mulig fremtidig samarbeid.

Sponheim opplyser at han ga Stoltenberg råd om å opptre slik i TV-debatter at han svekket Solberg (og Frp-leder Siv Jensen).

Men da han i 2007 sa han foretrakk en Stoltenberg-regjering fremfor en regjering av Høyre og Frp, vakte det reaksjoner internt. Både tidligere Venstre-leder Odd Einar Dørum og påtroppende leder Trine Skei Grande «skjelte meg ut etter noter», ifølge Sponheim.

Han tror Jonas Gahr Støre overtar som statsminister etter Stoltenberg. Og han mener Venstre i 2013 bør satse på å komme i vippeposisjon på Stortinget.

Biografien er skrevet av Thomas Havro Hansen, i samarbeid med Sponheim.