— Du finner dem aldri! ler det unge publikummet høylytt mot Kaptein Krok, som lett hysterisk leter etter erkefiendene Peter Pan og vennene hans.

Ingen tvil hvor tilskuernes sympati ligger. En sjørøver som sier at han ikke liker barn, vil ikke barna ha noe med å gjøre, om de aldri så mye har kledd seg på piratvis for anledningen, med hatt og lapp for øye.

Glad i onde barn

Sjørøverkapteiner fascinerer, enten de heter Krok eller Sabeltann. At fortellingen om Peter, Wendy og de foreldreløse barna er forkortet til det absolutte minimum, lar ikke de minste seg merke av når det er fektekamp, gjemsel og dumme, morsomme pirater på scenen. Småsjørøverne hopper opp og ned, peker og roper til skuespillerne og lar seg rive med.

Den feige sjørøveren forsøker til slutt å forgifte Peter Pan med oransje krokodillegift.

— Skal jeg ta litt mer oppi? spør han publikum. Hele flasken, synes noen av de søte små, til Kaptein Kroks store fornøyelse.

— Jeg blir alltid så glad når jeg oppdager at det finnes onde barn også, sier Kapteinen og vifter med kroken.

Hilser på kroken

Så går historien sin velkjente gang, og både Krok og annenpirat Smisk må trippe ut på planken ned i det Store Lungegårdshavet, der tikkende krokodiller lurer. Til stor jubel blant de yngste.

Heldigvis dukker begge to opp igjen like etterpå, og de tøffeste av småsjørøverne til og med får lov til å ta Kapteinen i kroken.

— Men bare hvis dere er rene på hendene! Jeg liker ikke slimete småbarnsskitt, utbryter den beseirede piraten. Peter Pan, som ikke synes at barn er ekle, overlater sjørøverskipet til de yngste som nå har sittet stille lenge nok. Han vet at selv om det er gøy å se på sjørøvere, så er det enda morsommere å være sjørøver selv.