• Vi vil vise at det er mulig å leve på mat som man finner i bosset, sier jentene.

I hele mars har Perolina Klanderud (24) og Thea Marie Kvam (21) «dumpstret». Det betyr at de skal finne all maten de spiser i containere og bosspann utenfor byens matbutikker. Så langt har de levd godt, selv om livsstilen krever en del egeninnsats og planlegging av måltider.

— Vi spiser bare det vi finner, så vi må være litt kreative når vi skal lage middag, sier Kvam mens hun titter nedi et bosspann bak en matvarebutikk et stykke utenfor sentrum. Dette er et av de beste stedene å lete etter mat, da det er større pågang i containerne i sentrum.

Hun flytter på noen plastsekker og finner brokkoli, epler, bananer, auberginer, blåbær, mango og en fiskepudding som gikk ut på dato for to dager siden. Det meste ser ute til å være i god stand, til tross for litt prikker og brune partier. Det lukter stramt av avfall og rotten mat, men det stopper ikke Kvam fra å dykke ned i bosspannet.

— Når vi kommer hjem vasker vi maten, og kutter bort de delene som er dårlige, forteller Klanderud.

Kaster for mye

Kvinnene startet prosjektet for å vise hvor mye god og spiselig mat som kastes. Begge er engasjerte i organisasjonen Fremtiden i våre hender, og er opptatte av miljø og en bærekraftig livsstil. Kvam er vegetarianer, og har nesten bedre utvalg i kjøleskapet etter hamstringen i bosset enn det hun har når hun kjøper mat i butikken.

— Vi finner mange dyre ting, fordi folk er ekstra opptatt av at varene skal se fine ut når de koster litt. En aubergine med litt brunt på havner fort i bosset fordi det ikke er noen som kjøper den, sier hun.

Kvinnene går fra bosspannet med en bærepose full av spiselige matvarer. De finner ofte pakker med flere epler eller paprika pakket inn i plast, hvor bare én ting er dårlig. Da sikrer de seg det som er holdbart, og kaster resten. De leter etter mat 1-2 ganger i uken, og ofte finner de så mye at de bare kan ta med seg litt.

— Det er helt meningsløst at vi kaster så mye god mat i Norge, bare på grunn av regler fra mattilsynet og EU. Det burde vært ordninger slik at man kunne få maten som snart går ut på dato billigere, eller en mathall slik som i Oslo, hvor man kan samle all maten som butikken ikke kan selge lenger, sier Klanderud.

Fredagskos fra bosset

Neste bosspann byr ikke på mer enn en gammel karamellsaus som gikk ut i oktober 2013. Perolina og Thea Marie er ikke kresne og tar med seg fangsten.

— Det er så mye sukker og konserveringsmidler i den, så den er sikkert helt fin. Det er synd vi ikke har is til å spise sammen med den, sier Klanderud.

Kvam foreslår at de kan bruke den til en dessert sammen med eplene og banene de fant utenfor den første butikken.

— Det kan funke bra som fredagskos, sier hun.

Setter mer pris på maten

Mars måned går mot slutten og prosjektet er snart over. Selv om de ikke regner seg som friganere, som kun spiser mat andre har kastet, vil jentene fortsette med boss-dykkingen etter at prosjektet er over.

— Kanskje ikke like ofte så nå, men av og til, sier Kvam.

Klanderud sier seg enig, men ser også frem til å kunne være litt friere i matveien.

— Jeg gleder meg til å kunne kjøpe sjokolade og melk til kaffen igjen, sier hun.

Bosspisingen har gitt jentene innblikk i hvor mye brukbar mat som kastes hver dag, og har vært en oppvekker for begge to.

— Jeg har aldri satt så stor pris på et beger med rømme, som når jeg har funnet det i bosset, sier Klanderud.