Jerome Ruzzin.jpg
NN

— Du har i flere år forsket på miljøgifter i oppdrettslaks, og er opptatt av hvordan miljøgifter til slutt samles i kroppen hos mennesker. Hvilke miljøgifter utgjør det største helseproblemet?

- Dioksiner i mat har lenge vært hovedfokus, men flere miljøgifter kan ha negative helseeffekter. Vi vil kartlegge hvilke miljøgifter som er mest farlig for utvikling av type 2 diabetes og fedme. I tillegg skal vi undersøke «cocktaileffekter». Det vil si hva som skjer med oss når vi spiser mat som inneholder flere typer miljøgifter.

— Hva er den nyeste kunnskapen om skadevirkninger?

- Mennesker som er eksponert for miljøgifter har høyere risiko for type 2 diabetes. Studier viser at miljøgifter kan føre til fedme, hjerte- og karsykdommer og hjerneslag. Helseeffekter av miljøgifter er blitt undervurdert i mange år.

— Hvor og hvordan er mennesker mest utsatt?

- Persistente organiske miljøgifter kjennetegnes ved at de er lite nedbrytbare. De finnes dessverre over hele verden. Barn og voksne er mest eksponert gjennom mat. Miljøgifter finnes også i forurenset luft, støv, kosmetikk og personlige pleieprodukter, plastprodukter og mye annet.

— Hva er det største problemet i Norge? Er det oppdrettsnæringen?

- Regelverket som setter grenseverdier for miljøgifter i dagligvarer er altfor dårlig. Det er på høy tid at myndighetene tar problemet på alvor og sikrer at vi får i oss så lite miljøgifter som mulig.

- Oppdrettslaks er et godt eksempel. Vi vet i dag hvordan nivåer av miljøgifter kan reduseres. Likevel er ingenting gjort for å endre regelverket.

— Hvorfor er regelverket for dårlig?

- Det er fra år 2000, og hovedsakelig basert på dioksiner og det vi kaller dioksinliknende miljøgifter. Rotter ble brukt som forsøksdyr og utsatt for TCDD-dioksinet. Deretter undersøkte man reproduksjonssystemet hos avkommet- blant annet utvikling av kjønnsorganer og sædkvalitet. På bakgrunn av dette ble grenseverdier for mennesker bestemt.

— Hvorfor er det for dårlig?

- Av flere grunner: Regelverk tar bare hensyn til studier som har eksponert rotter for en miljøgift. Mennesker er eksponert for mange miljøgifter samtidig.

Dessuten fokuserer regelverket nesten bare på dioksiner og reproduksjonssystemet. Det finnes mange andre miljøgifter som er farlige for helsen.

For det tredje har man ikke ulike grenseverdier for barn og voksne. Det til tross for at vi vet barn er mer følsomme for miljøgifter. En tre måneder gammel baby kan få i seg mer enn dobbelt så mye miljøgifter som moren, på grunn av inntak av morsmelk.

— Du sier at man ikke med sikkerhet vet hvilke miljøgifter og hvor mye miljøgifter oppdrettslaks inneholder. Hva betyr det?

- Vi vet hvilke dioksiner som finnes i oppdrettslaks, og at nivået har gått ned de siste årene. Det skyldes at marine ingredienser som er brukt til å lage laksefôr er blitt erstattet med vegetabilske ingredienser. Dessverre er ikke det gjort for å beskytte forbrukere. Vegetabilske ingredienser brukes fordi de er mindre kostbare enn marine, og fordi det begynner å bli mangel på marint råstoff.

Vegetabilske ingredienser bringer nye miljøgifter i oppdrettslaks, særlig sprøytemidler. I tillegg vil oppdrettslaks ha mindre omega-3 enn før. I dag inneholder oppdrettslaks like mye omega-3 som omega-6, mens villfisk som makrell har mye mer omega-3 enn omega-6.

— Kan du anbefale folk å spise oppdrettslaks?

- Jeg vil anbefale folk å ikke spise mat som inneholder miljøgifter. Det gjelder oppdrettslaks og annen stor, fet fisk. Drikk heller tran eller andre fiskeoljer hvor miljøgifter er blitt fjernet.

Vil du spise fiskeprotein eller andre næringsstoffer i fisk, anbefaler jeg mager fisk som torsk. De inneholder lite miljøgifter. Men hold deg unna torskelever!

— Spiser du selv oppdrettslaks?

- Aldri!

Jerome Ruzzin.jpg
NN