— Rollen er egentlig den minste delen av jobben. Det mest krevende er uten tvil tilbakemeldingen som studenten skal ha, forteller Hildur Knag (71).

Samtalen filmes

Vi møter henne og medisinstudent Ane Hjetland Holt (22) på KomLab på Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. På en skjerm i et naborom har vi fulgt med på hva som skjer. Et videokamera snurrer slik at studenten skal få se seg selv etter samtalen er avsluttet.

Situasjonen er at Guri Jonsen, alias Hildur Knag, skal opereres for gallestein. Student Ane Hjetland Holt skal skrive innkomstjournal. På forhånd har hun lest seg opp på Guri Jonsens sykdom, og hun vet hva hun skal måles på.

Hildur Knag skal i tillegg til å simulere syk også observere hvordan studenten klarer seg i løpet av samtalen, og gi henne en vurdering.

Profesjonell opplæring

  • Vi har målt effekten av slike samtaler og funnet en generell økning i kommunikasjonsferdigheter på rundt ti prosent. Spesielt gjelder det en del sentrale ferdigheter som medfølelse, være tydelig, ta pauser og å ta vare på pasientens følelser, utdyper professor Anders Bærheim på Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen.

Han og stipendiat Torild Jacobsen, tidligere skuespiller, har bygget opp KomLab. Bærheim så et lignende opplegg under en studiereise i USA. Jacobsen har hatt hovedoppgaven med å instruere de ni pensjonistene som spiller syke Guri Jonsen. Erfaringene med simulantene er en del av doktorgradsarbeidet som hun skal legge frem i mai.

Utvider tilbudet

  • I Nord-Amerika er dette en treningsmodell som er svært vanlig. Vi var de første i Skandinavia som begynte med det. Nå skal det også bli et tilbud for tannlege- og farmasistudenter, forteller Bærheim.

KomLab er bare en liten del av kommunikasjonskurset som medisinstudentene har.

  • Tilbakemeldinger vi får sier at de er veldig fornøyd med tilbudet. Noen sier til og med at det er det beste av alt i medisinstudiet, skryter Bærheim fornøyd, og fortsetter:
  • Du vet, mange av våre studenter har aldri vært syke - de har knapt møtt et sykt menneske.

Vurderes etter 22 punkt

Ifølge Bærheim, viser forskning at det er nær sammenheng mellom gode kommunikasjonsferdigheter og evne til å stille sikrere diagnose, gi tryggere behandling og få færre pasientklager.

  • God kommunikasjon må også læres. De ferdighetene vi har lagt vekt på er spørreteknikker, for eksempel hvordan veksle mellom åpne og lukkede spørsmål. Hvordan snakke forståelig og unngå medisinsk sjargong. Ikke-verbale ferdigheter som kroppsspråk og hvordan avslutte en samtale. I alt har vi 22 punkt vi måler studentene på, forteller Anders Bærheim.

Selveste Guri Jonsen

  • Du lyttet godt, sier Hildur Knag henvendt til Ane Hjetland Holt, og fortsetter:
  • Du fikk frem bekymringene mine for operasjonen, og du forsto min engstelse.

— Jeg glemte helt at du ikke var Guri Jonsen. Først da vi skulle evaluere samtalen kom jeg på at du ikke var pasient, svarer Ane Hjetland Holt.

Etter at hun har sett seg selv på video og snakket med Hildur Knag, har hun fått tips om hva hun kan jobbe mer med.

For å bli en bedre lege.