Da spilleautomatene ble fjernet 1. juli i fjor, begynte tørken av pasienter for Stiftelsen Bergensklinikkene og psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Siden sommeren har nesten ingen blitt henvist til slik behandling.

— Vi tror det er minst like mange er spilleavhengige nå som før, men at det skjer på nettet og at det er lettere å skjule. I begynnelsen av prosjektet var flertallet spilleavhengige i forhold til automater. Nå er omtrent fire av fem på nettet gjennom nettpoker, kasino eller automatspill, sier forskningssjef Arvid Skutle i Stiftelsen Bergensklinikkene.

Høyere terskel

De prøver ut to ulike behandlingsopplegg for spilleavhengige sammen med Universitetet i Bergen. Opplegget er fiks ferdig, men de trenger pasienter.

— Terskelen for å søke hjelp har nok økt etter at nettspilling ble mest vanlig, sier psykolog Helga Myrseth på psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen.

Omsetningstall for 2007 viser at nordmenn brukte 15 milliarder kroner mindre på lovlige pengespill sammenlignet med 2005. Det kommer frem i den nye handlingsplanen til Statens Lotteritilsyn.

— Men vi vet at mange i stedet har gått på nettet. Dette gjelder kanskje ikke den eldre garde, som holdt seg til automater. For dem har nok automatforbudet hatt en effekt. Men blant de unge voksne har mange gått over til å spille på nettet. En del omsetningen her blir ikke registrert noe sted, sier Myrseth.

En landsoversikt utarbeidet av Østnorsk kompetansesenter i høst, omtalt i Vårt Land, viser at stadig færre søker hjelp og får behandling for spilleavhengighet. Mens 484 personer begynte på slik behandling i 2005, var tallet sunket til 348 i fjor. Tallene var hentet fra de største behandlingsinstitusjonene i Norge.

Hjelpelinjen for spilleavhengige har også hatt en stor nedgang i henvendelser, og flere selvhjelpsgrupper er blitt lagt ned.

— Vi antar at minst like mange som før har problemer med spilling, sier Skutle.

Skamfullt

Forskerne vet at spilleproblemene er forbundet med skam. Og at mange lenge benekter at de er spilleavhengige før det blir oppdaget.

— Når folk flytter sine spilleproblemer over til nettet, kan de spille 24 timer i døgnet, både når familien sover eller når kollegene ikke ser det. Det er bare kredittkortet som setter grenser. Derfor er det også lettere å drive lenge på med dette, før venner og familie skjønner hva som skjer, sier Myrseth.

I sin behandling bruker hun blant annet antidepressiva og individuelle samtaler. Ved Stiftelsen Bergensklinikkene bruker de gruppeterapi som en viktig del av behandlingen.

Selvmordstanker

Hittil har 60-70 personer blitt tatt inn i behandlingen. 45 har tatt fatt på behandlingsopplegget. Resultatene har hittil vært gode for dem som har gjennomført.

— Men folk må først tørre å stå frem og ta tak i problemene sine, sier Skutle.

Flertallet av deltakerne i begge prosjektene er menn.

Halvparten av mennene og en tredjedel av kvinnene i behandling hos Bergensklinikkene er i arbeid. De fleste er single. Av utdanning har de alt fra ungdomsskole til universitet/høyskole.

I prosjektet ved psykologisk fakultet er så godt som alle i full jobb.

— Jeg blir forundret over godt skolerte folk som får disse problemene. For mange går det så langt at det blir et spørsmål om liv og død. Noen får selvmordstanker, halvparten sliter med angst og depresjoner, sier Skutle.

FÆRRE TAR KONTAKT: Hjelpelinjen for spilleavhengige har også hatt en stor nedgang i henvendelser, og flere selvhjelpsgrupper er blitt lagt ned.
AP/SCANPIX
MØRKETALL: Vi antar at minst like mange som før har problemer, sier Arvid Skutle i Stiftelsen Bergensklinikkene.
Ørjan Deisz