— Selvmål, selvmål! Hun er ikke på lag med oss!

Frisbee-en tar en lang bue over gressmatten på Sverresborg festning. Vi er på konfirmasjonsundervisning med idrettsgruppen i Domkirken, men akkurat nå handler det mer om mål enn menighet for de fire lederne og femten konfirmantene som springer rundt på det vårgrønne gresset. Halvannen time idrett og ti minutter andakt står på planen.

— Vi har havnet inn i en konkurranse. Kirken er ikke lenger det eneste alternativet for konfirmantene, så vi må være på hugget, sier ungdomsprest Håkon Stornes i Bergen Domkirke Menighet.

Farvel til klasserommet

For to år siden overtok han ansvaret for konfirmantopplæringen. Den gang var det 31 kirkelige konfirmanter i Bergen sentrum. Mindre enn 30 prosent av de døpte valgte konfirmasjon i kirken.

— Det var jo ganske katastrofale tall, så vi bestemte at her må det satses. For å snu en negativ trend måtte vi skifte litt image, sier Stornes.

I år har 75 prosent av de døpte i sentrum valgt kirkelig konfirmasjon. Antallet konfirmanter er nesten tredoblet, i år er de 87. Det er en aldri så liten konfirmasjonssensasjon, i en tid der antallet kirkelige konfirmanter synker jevnt og trutt i de store byene. Og oppskriften er enkel:

— Den tradisjonelle konfirmasjonsundervisningen er ut. Klasseromsundervisning er enormt kjedelig, aktiviteter er det motsatte, sier Stornes.

I stedet for vanlig undervisning kan konfirmantene i sentrum velge om de vil være med på idrettsgruppe, tensing, webgruppe eller friluftsgruppe.

— Vi møter Jesus i en litt annen setting enn vanlig, sier ungdomspresten.

Kort om Jesus

— Er det noen som vet hvorfor vi feirer påske, spør ungdomsleder Svein Arne Svilosen.

— Fordi Jesus døde og sto opp igjen!

Det er pause i frisbee-spillingen, og svette og andpustne konfirmanter har samlet seg på gresset. Ti minutter med påske, Gud og Jesus står for tur, før spillet fortsetter.

— De forteller oss litt om Gud og sånn, men jeg tror ikke så mange følger med, sier Peder Lem.

Han går i 9. klasse på Rothaugen ungdomsskole, som de fleste i idrettsgruppen.

— Jeg konfirmerer meg i kirken fordi alle vennene mine gjør det, sier Peder.

Han er ikke kristen, men vurderte likevel aldri borgerlig konfirmasjon.

— Jeg synes det virker litt dårlig. Du blir ikke kjent med så mange folk, og så har de undervisning, sier han.

Da er det bedre å spille fotball og frisbee. Men én ting er han sikker på:

— Ingen hadde konfirmert seg hvis det ikke var for pengene.

Lek- og morogruppen

På en benk sitter tre jenter og følger med på spillet. Også de går på Rothaugen, også de er konfirmanter, men ikke i Domkirken.

— Dette ser mye gøyere ut den det vi gjør. På vår konfirmasjon er det veldig få aktiviteter, sier Anine Mikkelsen (15), som skal konfirmeres i Sandvikskirken.

— Skulle tro dette bare var lek- og morogruppen, utbryter Helena Monsen (14), også hun sandvikskonfirmant.

Den tredje i gjengen, Sabine Davidsen (14), har valgt borgerlig konfirmasjon.

— Fordi jeg ikke tror på Gud. Og så er det flere møter på kristelig konfirmasjon, sier hun.

Men i fjor høst var Sabine litt i tvil.

— Utrolig mange av venninnene mine gikk på den kristelige konfirmasjonen. Da angret jeg litt, men nå er jeg glad for at jeg valgte borgerlig, sier hun.

- Kult å være kristen

Solen er i ferd med å gå ned over Sverresborg, og spillet fortsetter på overtid. Ungdomsleder Alexander Berg (28) håper konfirmantene får med seg litt av det kristne budskapet, selv om bønn og bibel ikke står i fokus.

— Jeg tror ikke at flere ber aftenbønn etter dette året, men jeg håper konfirmantene kan få et bredere syn på hva kristendom er, sier han.

Det handler om å plante et frø hos konfirmantene:

— Jeg håper det skal bli kult å være kristen.