— 17. mai er den store mønstringsdagen for korpsene, men dagen har ikke samme betydning for dem som spiller, som for resten av befolkningen. Musikantene er med av pliktfølelse. Hvis ikke korpsene stiller opp, blir det ingen 17. mai, sier seniorkonsulent Berit Handegard i Norges Musikkorps Forbund.

Hun har skrevet masteroppgave med musikkorpsenes forhold til 17. mai som tema. Noen av resultatene overrasket selv det erfarne korpsmennesket.

Korpsmusikerne trosser gnagsår og dårlig vær og marsjerer taktfast til «Gammel Jægermarsj» og «Der kommer guttemusikken» år etter år. Bekransninger, taler for dagen og potetløp får oppskriftsmessig tonefølge.

Ikke 17. mai uten korps

— Jeg ble mest overrasket over pliktfølelsen og evnen til å mønstre denne dagen. Det gjelder unge som eldre og handler ikke om nasjonalfølelse. Holdningen er at dette er noe vi gjør, uansett, forteller Handegard.

Den andre overraskelsen hun fikk, var hvor viktig korpsene er for markeringen av nasjonaldagen på de norske utenriksstasjonene.

— Mange utenriksstasjoner trommer sammen et eget korps til nasjonaldagen. I Stockholm har de nå dannet sitt eget «17. mai-korps», sier hun.

Da Handegard spurte en ambassadør om hvorfor de la ned så mye arbeid i dette, var svaret enkelt: «Det blir ikke 17. mai uten korps».

Dette ser ut til å være gjengs oppfatning også i fedrelandet.

— Dette er dagen folk ser oss. På grunn av 17. mai har korpsene en sterk posisjon i Norge. Her vet alle hva et musikkorps er. Slik er det ikke i andre land, sier Handegard.

Samtidig peker hun på at nettopp denne posisjonen overskygger alle de andre aktivitetene i et korps.

Ingen av dem som er med i Handelands undersøkelse nevner 17. mai når de blir spurt om aktivitetene i korpset. Marsjering i takt og uniformer er ikke det de helst vil forbindes med. I stedet trekker de frem sosialt fellesskap og musikalske utfordringer som viktige grunner til å være med. Korpskonkurransene, som oppsto på 60-tallet, har bidratt til å skape nye arenaer og økt status for dem som spiller i korps.

Ingen fare for 17. mai

Likevel går antall medlemmer i Norges Musikkorps Forbund stadig nedover. Den store nedturen var på 90-tallet. De siste årene har medlemstallet stabilisert seg mer. For ti år siden var drøyt 62.000 aktive i spill og drill, tilsvarende tall for 2007 er knapt 60.000.

Korpsbevegelsen står sterkt i Hordaland og i fjor opplevde de lokale korpsene en liten økning i medlemstallet. Men det blir sjelden etablert nye korps i våre dager. Tveiterås skolekorps er Bergens yngste, det ble stiftet i 1985. Olsvik skolekorps kom til fire år tidligere. Det er mer vanlig at det blir blåst nytt liv et korps som har vært i drift før. Det er tilfellet med Grasdal skolekorps i Meland, som ble reetablert for fem år siden

Berit Handegard beroliger de som frykter fremtidige feiringer av nasjonaldagen uten musikkorps. Pliktfølelsen og vissheten om at det ikke blir 17. mai uten korps, står sterkt. Hun oppsummerer oppgaven sin slik: 17. mai er viktig, også for korpsene.

Hva betyr korpsmusikken for deg? Si din mening.

Ørjan Deisz