– Jeg har pugget replikker hver kveld denne uken, sier han og sender en stein ploppende ut i den rislende elven nedenfor Bullahuset på Valestrand.

Jevngamle Jacob Bysheim ser litt betuttet på ham:

– Jeg fikk manus i går, så jeg har ikke fått øvd så mye.

Jacob spiller Oles bror Knud. Akkurat nå har de en pause fra regissør Torkil Sandsunds instruksjoner, og bruker den slik unge Ole og Knud kanskje ville brukt en sommerdag på Osterøy i 1810: til å studere småfisken som piler langs elvebunnen, ploppe uti småstein, drysse mose i hodet på hverandre.

**Les mer:

Et dramatisk vendepunkt i livet**

Bygdefolk og profesjonelle

Ivar og Jacob er to av i alt mer enn femti aktører i Rolf Losnegårds nyskrevne «Ole Bull – Fossegrimen på Valestrand». Stykket er jobbet frem i anledning Ole Bull-året. Fredag 13. august er det premiere. Scenen er Lille Osterø – den lille øyen Ole Bull fikk bygget i elven nedenfor eiendommen. I det naturlige amfiet opp mot Bullahuset skal opptil 2000 publikummere benkes sammen.

Blant aktørene er både profesjonelle og amatører. Tretti musikere deltar, fordelt på et klassisk orkester, et rockeband og folkemusikanter. Pluss dansere.

– Amatørene er bygdefolk fra fjern og nær. Dette er et Osterøyprosjekt, understreker prosjektleder Kristoffer Foldøy.

Foldøy mener manusforfatter Rolf Losnegård i stykket går inn i Ole Bulls grunnfjell.

– Feiringer av slike størrelser kan gi mye fest og kommers. Men det vi trenger, er å vite hvem Ole Bull var. Han var jo også modell for Peer Gynt, så stykket gir større forståelse også for ham, sier Foldøy.

... ingen Eastwood

Litt lengre inn på øyen, på en gård der perlehønsene piler skvatrende rundt på tunet og en fargerik, fjærblank hane galer stolt, sitter Randolf Walderhaug rakrygget i salen. Saktmodig rusler hesten rundt og rundt i ring, mens skuespilleren forsøker å gjenkalle kunnskapen fra den gang han som fjortenåring lærte å ri. Det er en stund siden, og i hovedrollen som den voksne Ole Bull bør han beherske kunsten med en viss verdighet.

– Så jeg har en vei å gå. Men hesten er snill. Og jeg vet at man skal holde tøylene sånn, her oppe, og ikke sånn, her nede, som Clint Eastwood gjorde.

– Å spille Bull er en ære, det må jeg innrømme. Men det er kjempegøy! Han er en fascinerende mann. Ville vi i dag diagnostisert ham? Sagt at han hadde ADHD? Ville han blitt medisinert ned? Mest sannsynlig. Stykket prøver å finne ut hva som er sjelen bak dette brennende behovet for å markere seg. Det han gjør, går jo ut over veldig mange. Under leseprøvene i salen heiet kvinnene veldig på Felicité, sier Walderhaug, før han går over til å trene på trav.

Gruer seg litt

Tilbake på elvebredden med unge Ivar og Jacob faller det naturlig å etterlyse eventuelle sommerfugler i magen. Guttene bekrefter at jo, de er der. De gruer seg litt. Jacob ikke mer enn at han faktisk kunne tenke seg å bli skuespiller. Den tanken er fjern for Ivar.

– Jeg gjør dette bare for gøy, så jeg slipper å spille fotball hele sommeren.