«Den eldre slekt var i grunnen gjennomsyret av tanken om å bruke minst mulig og spare mest mulig», fortalte han om de eldre representantene for Bergens forretningsstand, og legger til at de aldri kom over erfaringene fra ulykkesårene under Napoleonskrigene da det var trange tider og mange kriser i byene langs norskekysten.

Konow var kommet til at for mye sparsommelighet hindret en sunn modernisering og nødvendig investering i nye maskiner.

På sine gamle dager skrev han ned sine livsminner. Disse 346 maskinskrevne sidene ligger lagret på Universitetsbiblioteket, men nå har Bergen Historiske Forening funnet frem de 36 første og presenterer dem i den siste årboken, som de kaller for «Skrifter, nr. 97 — 2002».

Latslasker

Konow opparbeidet seg en fin formue i eksport av fisk og sild, men han var ikke gniten. Han irriterte seg over folk som bare dovnet seg og ikke ytet noe. De som strevet og feilet eller uforskyldt kom i vanskeligheter, kunne regne med en håndsrekning. Da åpnet han lommeboken raust.

Fredrik Ludvig Konow ble født 23. juni 1864 i frøknene Simonsens hus på hjørnet av Strandgaten og Nyalmenningen. Han var full av virketrang og ble forretningsmann som faren, kommunalpolitiker og finansminister i to perioder for Det Frisinnede Venstre.

Han døde 89 år gammel i 1953, og endelig kunne ungdommene i familien få oppleve tønnebålet på Damsgård. I aldri så mange år var de forhindret, de følte seg utkommandert til høytidelig middag i Villaveien 5. Huset som lenge ble eid av Universitetet og var tilholdssted for Teatermuseet og Institutt for Teatervitenskap, er nå i privat eie og pusset opp.

I den første delen av memoarene skriver han om barndom, ungdomstid, familieforhold og lokalmiljøet på Nordnes. Han forteller om utenlandsoppholdet faren sendte han på for å lære, handelen og børslivet i hjembyen. Her treffer vi blant andre Chr. Michelsen og Johan A. Mowinckel, begge seinere statsministere og skipsredere. Og en rekke andre, viktige og mindre viktige folk i samfunnet.

Fredrik Ludvig Konow ble født inn i en handelsfamilie med røtter fra Schleswig-Holstein som innvandret til Bergen på 1700-tallet. Da faren døde i 1885 var forretningens hans økonomisk sett «meget tvilsom», og en av onklene mente ungdommen burde gå til skifteretten. Slik ble det ikke, takket være en annen onkel som mente det var håp. Ungdommen arbeidet fiskefirmaet jevnt og trutt oppover, selv om Stortingsoppholdet kostet ham dyrt, forteller han i memoarene. Den gangen var det ikke akkurat fett å være politiker.

«Nå er jeg ferdig»

— Nå har jeg ikke mer å fortelle som kan ha noen offentlig interesse, sier Arne Lyngvi (81). Han avslutter sin oppveksthistorie som er presentert i de tre siste årbøkene. Denne siste har han kalt «I en ulvetid» og handler om krigsårene. Det begynner med oppholdet på Voss i april- og maidagene 1940 som sanitetssoldat.

Etter artium i 1941 reiste Lyngvi til Oslo for å studere ved universitetet der, men arrestasjonene 11. september gjorde ham betenkt, og han tok seg en jobb i stedet. Året etter ble han immatrikulert i Konsertpaleet og begynte å studere ved Bergen Museum, det som skulle bli forløperen til Universitetet i Bergen.

Noen kamerater tok ham med i en motstandsgruppe, og ved et «skjebnens lune var jeg så heldig å komme inn ved Det sivile luftvern» forløperen til Sivilforsvaret. Dette var ikke et sted du meldte deg til innsats, her var det nøye utsiling. Bare folk de stolte fullt og fast på ble akseptert. Dermed unngikk han å bli utskrevet til arbeidsinnsats for tyskerne. Han ante hva det kunne resultere i, for også Arne Lyngvi hadde erfaringer fra Arbeidstjenesten, riktignok fra den første tiden før nazifiseringen var kommet skikkelig i gang.

Da freden kom følte Lyngvi at det var for sent å begynne på filologstudiet, og tok i stedet Lærerskolen på Hamar. Hele sitt voksne liv jobbet han i bergensskolen.

Sammen med bøkene sine har Arne Lyngvi gitt oss et grundig og svært verdifullt bidrag til å forstå 20-årsperioden 1925-45, fra han var barn, gjennom ungdomstiden til voksen mann. Alt har han skrevet etter at han ble pensjonist fra lærer- og rektorjobben.

Postføreren i Lærdal

I Digitalarkivet under «Vigde i Bergen» 1816-1911 finner du Carl Jacob August Pisani, «artilleritrompeter». 3. oktober 1847 ble han og den 23 år gamle bergensjenten Anna Hansine Fløen viet i Årstad kirke. 22 år gamle Pisani var født i Christiania i 1825, foreldrene var gipsmaker Matheo Pisani og Johanne Margrethe Blondeau, han fra Italia, hun fra Nederland.

«Det er stor etterslekt etter Carl Jacob August Pisani, spredt over hele Norge», forteller Kåre Eldøy (82), pensjonert postmester i Bergen.

I årboken skriver han om slektsgranskningsarbeidet så langt, hvordan det er jobbet og hvilke funn som er gjort. For tre år siden ble det første slektstreffet holdt i Bergen med 65 etterkommere etter den opprinnelige italienske innvandrerfamilien.

Carl Jacob August måtte oppgi sin militære hornblåserkarriere, og etter en tid ble han ansatt som postfører, først i Telemark. I folketellingen for 1865 er han og Anna Hansine tilbake i Bergen, nå med fem barn.

Da Anna døde i 1874, giftet han seg på nytt knapt et halvt år seinere med Anna Marie Jacobsdatter i Davik i Nordfjord. Også i dette ekteskapet kom det fem barn. Familien bodde på Bryggja. Fra Utvik gikk det siderute utover fjorden til Bryggja, over fjellet til Åheim, og mot Ålesund.

Dette var Pisanis rute, med vendepunkt i Åheim. Dette var en avstikker fra hovedpostruten nordover til Trondheim.

Siste tjenestestedet hans var i Lærdal. Det var under en tur fra Lærdal til Gudvangen han døde av slag i 1889, 64 år gammel. Han ble begravd i Lærdal, der også Anna hviler. Hun døde i 1928.

Det er et fint stykke slektsgranskerarbeid vi får presentert i den siste årboken. Den er ikke til salgs, men som du kan skaffe ved å henvende deg til Jo Gjerstad i Bodoni Hus i Hollendergaten, eller Universitetsbiblioteket ved Knut Espelid.

PÅ TUR I FJELLVEIEN. Helt til høyre Fredrik Ludvig Konow, 21 år gammel. Bildet er tatt 14.3.1886. De tre damene som står er søstrene Mathilde (21), Dagny (19) og Honoria Gran (22). Bak disse står Fritz Rieber (26) og Christen Kjær (20). På bakken sitter søster Signe Konow (20) i lys kåpe. Mannen er Ludvig Kjær (18). Den siste damen er ukjent. Max Behrends tok bildet.