LARS R. OLSEN

Sommeren er over for rektorene, og nå begynner den tøffe jobben med å kutte i utgiftene. Budsjettene skal ned med fire prosent før nyttår, og Bergens Tidende var i går i kontakt med flere skoler i de forskjellige bydelene for å finne ut hvor de har tenkt å svinge øksen.

Skolene kan ikke uten videre kutte i den store driftsutgiften, som er lønn til lærerne og utgjør rundt 85 prosent av budsjettet. Lærerne er beskyttet av oppsigelsevernet.

Kutte som rammer

Får å tilfredsstille kravet byrådspartiene og Høyre har satt til skolen, må rektorene ta tiltak som direkte rammer eleven.

Her er noen av tiltakene som er aktuelle:

  • Stengte svømmehaller og bibliotek. N Ingen turer og ekskursjoner som vil koste penger. De færreste vil ha råd til nye pulter og skolebøker, og elevene må i noen tilfeller tegne maten i stedet for å lage den i heimkunnskapstimene. * Ingen vikartimer ved korttidsfravær. Elevene blir heller sendt hjem, og klasserommene blir stående tomme.
  • Ingen nyansettelser. Ledige stillinger forblir ubesatte. Dette gjelder også hvis elevtallet økes eller det dannes nye klasser. Resultatet er at lærerne får mindre tid med hver elev.

Rammer svake

Rektor ved Lynghaug skole i Fyllingsdalen, Frode Nilsen, tror kuttene vil ramme de som trenger hjelpen mest. Der må han spare 393 000 kroner.

Det tilsvarer en og en halv stilling.

— På en eller annen måte må vi spare på stillingene, og det vil merkes i klasserommet. Hos oss vil fire eller fem timer med hjelpe- og støttetiltak til de svake elevene falle bort, og det blir færre timer med to lærere i klassen.

Onsdag var alle rektorene i Fyllingsdalen kalt inn til møte med kommunen.

— Jeg merket at alle var oppgitt. Vi vet rett og slett ikke hvordan dette skal gå, sier han.

Nilsen vil nå at foreldrene skal engasjere seg.

— Hvis de skjønner hva kuttene innebærer så vil de nok reagere kraftig. og det trengs, sier han.

På møtet ble det blant annet foreslått å stenge svømmehallene ved Løvås og Ortun skole, samt å holde bibliotekene stengt.

Gruer seg til skolestart

Vanligvis er det elevene som gjennom sommeren gruer seg til skolestart. I år har rektor Gudbjørg Lossius ved Kirkevoll skole i Fana tenkt på nedskjæringer i sommervarmen, og gruer seg til å ta imot elever og foreldre.

— Vi må spare 620 000 kroner i de siste månedene av året, noe som betyr kutt på 124 000 kroner i måneden. Det vil si at vi må ta vekk alle tilbud som ikke er lovpålagte, sier Lossius.

Et av tiltakene hun må innføre er å sende hjem elevene, eller bruke ufaglærte vikarer,i stedet for å bruke kvalifiserte vikarer fra egen lærerstab ved sykdom

— Vi må også avlyse ekskursjoner og turer, rett og slett fjerne det lille ekstra som gjør at barna hygger seg på skolen, sier Lossius. Også hun håper at foreldrene vil reagere på endringene i tilbudet til skolebarna.

— De må mene noe i denne saken, er hennes budskap.

Tør ikke si fra

Rektor ved Lynghaug skole, Frode Nilsen, tror det kan bli vanskelig å få foreldrene til stå frem i mediene.

— Det er lettere å skape sympati når det for eksempel er syke som ikke får hjelpen de trenger.

I skolen er det gjerne barne med lese- og skrivevansker som vil bli lidende. Disse vil foreldrene beskytte mest mulig, og ikke vise dem frem i mediene selv om det ville ha hjulpet, sier han.

Til sammen er budsjettet for skoler og barnehager i Bergen på 2 milliarder kroner. Da kan 5 millioner kroner, beløpet de må spare på skolen i Arna, ikke virke stort, men det synes ikke oppvekstsjef, Atle Fasteland.

— Det er helt forståelig at skolene er kritiske, og jeg blir ikke overrasket om foreldrene vil reagere, sier han.

Fasteland er ikke imot å se på nye måter å organisere skolen på, men tror sommerens nedskjæringer er kommet brått på de fleste.