• Uten min innsats hadde aldri Arne Sortevik blitt stortingsrepresentant, sier den ekskluderte partisekretæren i Frp, Terje Sørensen.

Fra sitt ferieopphold på Kanariøyene hamrer Sørensen løs på Arne Sortevik. Han tegner et bilde av seg selv som Sorteviks kampanjeleder for en plass på Stortinget.

Sortevik ba om hjelp

— Arne tok kontakt med meg i august 2000. Han ba om at vi måtte glemme det som hadde vært. Med ett var jeg viktig for han. Han skulle nomineres og uten støtte fra meg visste han at han ville få store problemer, sier Sørensen.

— Han ønsket at jeg skulle selge han inn og få til avtaler utover hans egen gruppering.

— Hvorfor gikk han til deg?

— Det var en kjent sak at jeg var katalysator for kuppet i bystyregruppen i 1999. Han visste jeg hadde mange støttespillere i Bergen.

Utover høsten hadde de to tett kontakt. De planla utspill i mediene. Sørensen sier han fungerte som en person Sortevik kunne ta ting opp med.

— Han testet utspill med meg, og da Søviknes måtte trekke seg fra stortingslisten, var det jeg som foreslo at han burde få underskrifter fra delegatene på nominasjonsmøtet om at alle på listen skulle rykke en plass opp. Dermed fikk Arne annenplassen.

Fikset allianser

— Sortevik hadde i utgangspunktet minimalt med egne folk som støttet han. Jeg ga råd om hvilke kommunelag han burde jobbe med for å få dem over på sin side. Med fylkesårsmøte to uker før nominasjonsmøtet ga det mulighet for å bytte partiverv i fylket mot støtte i nominasjonen.

Beviset på dette er ifølge Sørensen sammensetningen av fylkesstyret. Der fantes det etter årsmøtet i 2001 knapt folk fra Bergen. Styrevervene var delt ut til andre i bytte mot lojalitet to uker etter.

— Jeg hjalp han hele tiden. Dette kan jeg. Jeg kunne si: Nå snakker vi med de folkene i for eksempel Fusa, får de inn i folden. Folk har tillit til meg. De vet at de får det jeg lover. Jeg svikter aldri mine folk.

— Arne Sortevik klarte å brekke seg til en plass på Stortinget. Uten meg ville han ikke fått plassen.

Uten støtte i Bergen

— Hvordan kan du hevde det?

— Da må vi starte på årsmøtet i Bergen som valgte delegater til nominasjonsmøtet. Vi har regnet i ettertid og gått gjennom innsjekkingslistene og kommet til at TK (stortingsrepresentant Terje Knudsen red.anm.) hadde 38 prosent av stemmene, de jeg hadde kontakt med hadde 35 prosent, Arne hadde 15 prosent, resten var flytere som stemte i vilske. Hvordan skulle Arne ha blitt valgt til delegat på sitt eget nominasjonsmøte uten at han samarbeidet med oss?

— Tror du Arne Sortevik hadde våget å stille til kamp om annenplassen dersom han ikke var blitt valgt til delegat fra sitt eget partilag?

Resultatet på nominasjonsmøtet var at Arne Sortevik vant en overlegen seier over Terje Knudsen i kampen om annenplassen. Og med i dragsuget til Stortinget fulgte Gjermund Hagesæter og Karin Woldseth.

Diskuterte nominasjon

— Viser ikke dette at Sortevik ikke trengte stemmene dine?

— Du kan ikke se på stemmetallene isolert, og slutte av det at du to måneder før hadde seieren inne. Dette er en prosess der flere og flere kommer over på Arnes side. Det er et resultat av den kampanjen vi drev for ham.

Kontakten mellom Arne Sortevik og Terje Sørensen har ikke vært like tett etter stortingsvalget. Men da Sortevik ble leder for nominasjonskomiteen I Bergen Frp, ble det etablert ny kontakt, ifølge Sørensen.

— Vi har diskutert hvordan vi skulle legge opp nominasjonen i Bergen. Han har vært lydhør for mine forslag. Han var opptatt av å unngå støy, og det så ut til å gå greit. Aldri har nominasjonskomiteens innstilling blitt fulgt med så store flertall som denne gang.

— Var den skriftlige avtalen mellom toppkandidatene om å frede hverandre ditt initiativ?

— Jeg har ikke diskutert avtalen med Arne Sortevik, sier Terje Sørensen.