Sander (6) ligger under stuebordet og fikler med et skrujern. Som seksåringer flest er han nysgjerrig på alt livet har å by på. Det er bare dager til han skal ha sin første skoledag, og sommerfuglene flakser i magen.

Storebror Henrik (9) begynner i 4. klasse nå i høst. Mamma Anette synes samarbeidet med Søråshøgda skole har fungert bra så langt.

— Jeg er så fornøyd med skolen. På forhånd hadde jeg hørt mye bra, og det viste seg å stemme.

Hun tror det er riktig at det er vanskeligere å samarbeide med skolen hvis barnet sliter.

— Henrik er flink på skolen, og har oppført seg fint til nå. Det virker nok positivt inn på samarbeidet.

Anette har hatt faste lekselesingsrutiner for Henrik, og vil også ha det for Sander.

— Hvis man ikke følger opp barna med leksene, blir ingenting gjort. Jeg prøver å ha rutiner på at leksene skal gjøres like etter middag, og at ingen får gå ut og leke før de ferdige. De har samme regler også når de er hos faren.

Pappa Knut Henrik Magnus bekrefter dette.

— Det er viktig at skilsmissebarn har de samme rutinene både hos mor og far, sier han.

Både Anette og Knut Henrik prøver i det lengste å la Henrik gjøre leksene selv, men hjelper ham på vei når han står fast.

Sander ser frem til å begynne på skolen.

— Hva gleder du deg til da?

— Nei, det vet jeg ikke helt, vedgår han.

— Du gleder deg vel til å lære å lese? prøver mamma.

— Jeg skulle ønske jeg var tankeleser, jeg, svarer Sander og ler høyt.

— Og da må du jo kunne lese, slår storebror fast.

FORNØYD: Anette Nybø synes hun får god informasjon fra skolen til sønnene Sander (6) og Henrik (9) Nybø Magnus. - Men samarbeidet hadde nok ikke vært like bra om sønnene mine hadde det vanskelig på skolen, sier hun. FOTO: RUNE SÆVIG
Sævig, Rune