Riktignok er det fremdeles døtrene som oftest stiller opp når mor eller far trenger pleie og omsorg. — Hvis en sønn blir nærmeste omsorgsperson, har han vanligvis ikke søstre, i hvert fall ikke i nærheten. Men når han først tar på seg oppgaven, gjør han like mye som døtrene - både i omfang og varighet, sier forsker Tor Inge Romøren ved Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Han har fulgt 434 gamle mennesker gjennom 20 år, helt til alle var døde.

Gir like mye pleie

— Jeg har ikke funnet bekreftelse på at sønnene svikter sine foreldre, sier han. Resultatene står ikke i bare motsetning til folks oppfatning om at omsorgen for de gamle alltid faller på kvinnene.

Også forskningen har til nå tegnet et bilde der sønnene utfører færre oppgaver i huset enn døtrene, og svært sjelden tar på seg rene pleieoppgaver. Dessuten har tidligere studier vist at sønnene bakker ut når de gamle blir syke og sengeliggende. Da må kvinnene overta.

— Det overraskende ved mine funn er at sønnene gir like mye pleie som døtrene. Og de trekker seg slett ikke ut når de gamle blir dårligere, sier Romøren.

Han har delt opp oppgavene i praktisk hjelp, kontakt med den gamle og pleie når mor eller far blir sengeliggende.

— Jeg fant at sønnene gjorde like mye av alle typer oppgaver som døtrene, sier Romøren. Nærmeste omsorgsperson

De drøyt 400 menneskene han fulgte bodde i Larvik kommune. Men Romøren mener resultatene vil gjelde også for resten av landet.

— Jeg har sett på sønnenes innsats i Nord-Trøndelag. Der har jeg ikke så grundig informasjon. Men jeg har funnet den samme tendensen, sier han.

At de eldre foretrekker å bli hjulpet av sine nærmeste, er kjent fra andre studier.

— Hvis vi holder de barnløse utenfor, hadde 74 prosent av de gamle et av barna som nærmeste omsorgsperson. Litt under halvparten hadde en datter i denne rollen, og i litt over en fjerdedel en sønn. Resten av de eldre med egne barn hadde en ektefelle, bror, søster, niese eller nevø som stilte opp, sier Romøren.

Selv om sønnene og døtrene gjorde like mye, fant Romøren flere forskjeller. Sønnen fikk gjerne mer hjelp av andre i familien, først og fremst konen. Datteren var oftere alene med omsorgen.

— En grunn til dette kan være at det blant døtrene var flere enker enn det var enkemenn blant sønnene. Siden de eldre var over åtti, hadde barna gjerne nådd sekstiårsalderen.

Menn får mer hjelp

Romøren fant også en liten tendens til at sønnene lettere fikk hjelp fra kommunen.

— Når en sønn først våger seg på oppgaven, ser det ut til at han får mer oppbakking både fra egen familie og fra det kommunale omsorgsapparatet.

En stor del av både sønnene og døtrene måtte også ta seg av andre nære slektninger. Det kunne være en annen gammel i familien, en syk ektefelle eller et barn eller barnebarn.

Neste alle sønnene var i fullt arbeid ved siden av omsorgen for den gamle. Blant døtrene derimot, var under halvparten yrkesaktive på heltid.

Adresseavisen/Bergens Tidende

MOR OG SØNN: For Tor Dahl er det en selvfølge å ta seg av sin 89 år gamle mor, Gunnhild, som sitter i rullestol. - Vi går godt i lag, og prater godt sammen, forteller den 61 år gamle sønnen.
FOTO: ARNE NILSEN