KJELL ØSTERBØ

Øivind nærmest garanterte at de stramme mannskoruniformene ville slå an hos turistdamene på cruise i Flåm.

For sikkerhets skyld har han til og med vært på gutterommene rundt om hos slekten og rasket med seg det han kunne finne av medaljer. På høyresiden av brystet henger skyttermerke, svømmeknappen, militære dekorasjoner, billige pins og en haug med lett avflassete medaljer, hvor selve deltakelsen blir premiert. Samlet er de så tunge at han har slagsside. Øivind ser faktisk ut som en krigshelt med punktert lunge.

Men verken mannskoruniformer eller medaljer imponerer damer på cruise.

De bare siger forbi lenger inne på kaien uten engang å kaste småmynter i hatten. De fleste tar bilder og smiler overbærende, som om vi skulle være et hvilke som helst lokalt kor som står der og øver.

Ytterst på kaien i Flåm ser nok det lille mannskoret litt puslete ut, med det store cruiseskipet som overveldende kulisse.

— Me skyt nok kanona med spurv, tror Bjørn.

Men det er ikke bare vi som er feil proporsjonert i Flåm. Hele Aurlandsfjorden er jo laget alt for trang og skulle vært sprengt mye bredere.

Synger av smerte

Etter flere timer og 135 kroner senere gir vi opp. For at de utenlandske cruisedamene skulle forstå teksten har vi til og med sunget svenske mannskorsanger. I desperasjonen gikk vi så langt et mannskor kan gå i å bevege seg uten at det blir ballett. Med skosålene solid plantet på kaien gynger vi frem og tilbake såpass kraftig at tåballene lammes av krampe. Gyngingen kommer dermed i utakt og stemmene blir vridd i smertelige disharmonier.

— Å leve av utenlandske cruiseturister er rett og slett ikke mulig verken for troll, vikinger, huleboere eller grådig stramme mannskorsangere, slår Øivind fast.

— Man kan jo spørre seg hva de egentlig er interessert i disse utlendingene. De må jo være helt uten hobbyer og........ og meningen med livet. Som blakke fjortiser på et kjøpesenter. Jeg smaker litt på den saftige karakteristikken, men går til slutt god for den.

— Du ser da på auena. Heilt tomme colablikk. Da e' rett og slett ingjenting dar inn. Bjørn går i bobilen og pakker mannskoruniformen.

Den gode samtalen

Med slunken kasse trenger vi nå publikum som forstår oss. I Sogndal har de tradisjon for å ta vare på talenter.

På fergen mellom Fodnes og Mannheller har verken billettør eller kapteinen ennå bestemt seg om vi skal få synge oss gratis over. Billettøren henviser til kapteinen som henviser videre til en mann på kontoret i Florø, som han ikke er på talefot med. Vi snakker nok her om «Den gode samtalen».

Kasserer Øivind blir såpass usikker at han tar frem regnskapet og fører det hele som «.... mulig smiting med fergen».

Dødstrøtt og etter mye slit for lite, kryper jeg til køys i den øverste sengen på bobilen. Vi er på Stedje Campingplass i Sogndal og utenfor sitter Øivnd og Bjørn og nyter den siste lunkne siderskvetten fra Kinsarvik. Det er ikke det at jeg ikke får være med. Nei, faktisk har de to karene der ute en rørende omsorg for meg som er yngst og har gått og lagt meg selv helt alene.

— Ska' me setja døre åpen, slek at du kan høyra når me vaksne snakka. Me e' rett utafør visst da e' noke.

Bjørns grenseløse omtanke får alle barndomskvelder hjemme til å gå som rulletekst gjennom skallen. Eneste som mangler er et kjærlig klapp på hodet og «Den fyrste song eg høyra fekk».

I Sogndal sentrum dagen etter, er vi såpass blakke at vi går rett på lommebøkene der de er aller mest medgjørlige. På utecafè.

Mannskorsang på intercom

Vi omringer bord etter bord. Det er vanskelig å vite om smilene er hjertelige og givergleden helt ekte på intetanende cafekunder som plutselig får to gitarer og tre såre mannskorstemmer rett på øret. Alle betaler seg i hvert fall ut av knipen.

På fergen mellom Hella og Vangsnes er mannskapet målrettet og effektive.

Her skal alle passasjeren ha nytte av vår gratis tur uansett hvor på fergen de befinner seg. Kapteinen vil ha mannskorsangen vår direkte på høyttaleranlegget, slik at ingen slipper unna.

Bjørn åpner med å puste litt tungt i mikrofonen før han annonserer.

«Detta e' reservekapteinen. For å få fleire passasjera vil me no satsa på mannskorsong på alle våre ferje. Vert mannskorprosjektet ein suksess kan det rekna me minst 10 nye ferjesamband myllå Sognefjorden og Bergen».

I pungen

FRA FØR VAR DET: 175,50 kroner igjen i pungen.

INN: 135 kroner fra cruisedamene, for mannskorsangen i Flåm.

540 kroner på vettskremte cafèkunder i Sogndal. Fra bord til bord-aksjonen ble en kommersiell suksess.

650 kroner på drive-in-konserter under «Fergebillettørenes dag» på Hella.

UT: 352 kroner i mat og små dukker (til dukketeater) i Sogndal.

157 kroner i øl på polet i Sogndal.

267 kroner i kebab med pommes frites.

PENGER SPART: Gratis på Stedje camping i Sogndal. Først betalte vi 210 kroner, men sang så djevelsk i resepsjonen for eieren Kari Hagelin at hun til slutt ga seg og ga oss pengene tilbake.

Betalte aldri på fergen mellom Fodnes og Mannheller. Enten var det smiting eller så ble det til slutt gratis.

Sang oss gratis over fra Hella til Vangsnes. Er fremdeles litt usikker på om passasjerene likte det. Når du synger gjennom høyttaleranlegget fra styrehuset blir responsen nærmest borte på veien.

IGJEN I PUNGEN: 776 kroner.