TRULS SYNNESTVEDT

— Kjære landsmenn og venner av Den Norske Klub! Formann Oddmund Neverdal reiser seg og kakker på vinglasset. Edvard Grieg gløtter forventningsfull ned fra gipsrelieffet på veggen. Værbitte norske mannsrøster kremter og allsynger kvelden i gang:

«Nå tar vi alle nubben, og tømmer den for klubben. Ja. Gid den leve må, både lenge og vel, så vi kan komme sammen, i alvor og gammen, og minnes gamle Norge, hver første torsdags kveld.»

Vi er på norsk jord i Danmark, i Norges Hus i København. Marsmøtet i fenomenet Torskeklubben har benket seg rundt bordflagg i rødt, hvitt og blått. Forsamlingen av «herboende» nordmenn er i lun feststemning.

Da klubben ble startet for snart 90 år siden het den «Norske Herreaftener».

«Til gjensidig hygge og til fremme av samholdet mellom landsmenn», som det heter i klubbens nedskrevne historie.

Én gang i måneden i et lite århundre har dette nasjonale samholdet gitt norske skapdansker anledning til å minnes Norges blomsterdal, synge «Millom bakkar og berg», spise nyfisket torsk og skåle for både kongelige konger og skikonger.

— Det eneste kravet ved medlemskveldene er at folk stiller i jakke og slips, og at de ikke røyker ved bordet før etter andre gangs servering, forteller vår sidemann, danmarkstrønderen Ivar Kvernerød (71), etter at kveldens første skål er på plass.

Han er avtroppende formann, dertil klubbens faste sportsreferent, sambygding til orkdalingen Roar Ljøkelsøy - og firmenning til Nils Arne Eggen. Slå den nokken!

Nye generasjoner svikter

Kveldens fire langbord er besatt av 38 menn og ingen damer. For damer har ikke adgang til torskekveldene.

— Klubbens første herrer bestemte at damer ikke var velkommen, derfor er damedeltakelse ikke tema, forteller Kvernerød. Ingen forarges av damefraværet, ikke engang damene, sies det.

Et større problem for klubben er det at nye generasjoner nordmenn i Danmark ikke later til å ha torsk som livrett.

— Det var en helt annen sosial innstilling før i tiden, sukker Kvernerød. Selv har han vært medlem av Den Norske Klub siden 1971, etter at han kom til København som student i 1957.

— Klirr, klirr! Det kakkes igjen på glass og oppfordres til allsang. «Blant alle lande i øst og vest er fædrelandet mit hjærte næst», stiger mot taket høyt der oppe.

Så serveres første runde med torsk, på dansk manér, med rødbeter, bacon, egg, sennep og pepperrot. Rognen står værfast i Oslo denne torsdagen, opplyser formannen. Dagens lille nedtur.

Til dessert er det pannekaker med melis og jordbærsyltetøy, har vi hørt rykter om. Alt servert to ganger, både torsken og pannekakene.

Nasjonal stemning

Torsketradisjonen går tilbake til 1917, da en gruppe København-boende nordmenn i grosserer- og konsulklassen savnet et forum for selskapelighet. Det ble enighet om å møtes én gang i måneden fra april til september, i torskesesongen.

— I dag har klubben tett på hundre medlemmer, og til torskemiddagene kommer det et snitt på rundt førti, forteller Kvernerød - mens andre runde torsk på sølvfat serveres med hvite hansker og det skåles i stuetemperert akevitt

Rundt langbordene er stemningen nasjonal. Folk reiser seg i et bankende kjør, stemmer i drikkeviser, drar repriser på vinterens norske idrettsbragder og forteller urnorske vitser.

Mens nysnudde pannekaker med melisstrø bæres inn fra kjøkkenet.

Født på Nøstet

— De fleste av oss er pensjonister og snittalderen er nok på den grå siden av seksti, anslår Kvernerød.

En assortert forsamling av direktører, IT-folk, siviløkonomer og ingeniører, er det i hvert fall. Ispedd en og annen tannlege, pilot, arkitekt og professor. Innimellom også en ambassadør. De kommer fra Glomfjord, Os og Ålesund. Fra Kristiansand, Møhlenpris og Oslo. Fra Fana, Orkdal og Stavanger. Fra hele norgeskartet.

Blant bergenserne i den norske kolonien er Henry Qvamme (72) en veteran. Født på Nøstet, oppvokst i Skuteviksbakken og i Edvardsens gate - og sjef i Sandvikens Bataljon i 1952.

— Men da jeg var ferdig på «teknikken» var det vanskelig å få seg jobb i Bergen, forteller kjuagutten på bløtt bergensk. Og da danske Burmeister & Wain i 1958 søkte etter folk gjennom Bergens Tidende, forlot han Bergen for bestandig.

I kveld er han festens kåsør. Mellom torsken og pannekakene beretter han begeistret om årets vinterferie på ski i bulgarske pister og lifter - og får applaus fra hele norgeskartet.

Før kaffen og longdrinken serveres det også en og annen «uartig» historie, menn imellom.

— Kanskje like greit at det ikke er damer til stede likevel, tenker nok «Laffen», på veggen bak formannens rygg.

Og Grieg på andre veggen er sikkert helt enig.

TORSKEMIDDAG: Første torsdagen i hver måned, fra april til september, møtes fastboende nordmenn til torskemiddag i elegante omgivelser i Norges Hus i København. Mange av deltakerne har bodd både 40 og 50 år i Danmark.
UNDER GRIEG: Etter torskemiddagen er det kaffe og longdrink under oppsyn av Edvard Grieg. Bergenseren Reidar Klausen i midten. <br/>Foto: KNUT SKJÆRVEN
HEDER: Dersom man har vært til stede ved samtlige torskemiddager i løpet av et år, premieres man med en sølvknapp i norske farger. Etter to år trofast oppmøte vanker det rosett, deretter en sølvstjerne for hvert komplette å, og etter ti år en stor sølvstjerne.
VELSMAKENDE: Torsk servert på dansk maner er absolutt en lekkerbisken.
NORSK VEGG: I et siderom til festsalen i Norges Hus i København finnes denne historiske veggen, med fotografier av en rekke av norgeshistoriens mest kjente oppsyn.