— Det var 3. mai 2004. Jeg var 13 år og bodde i fosterhjem på Drange. Mamma kom på besøk. Hun hadde kvelemerker på hals, leppene var sprukket og hun hadde blåmerker på kroppen. Jeg husker det ennå, og kommer neppe til å glemme det, sier sønnen nesten åtte år etter.

Han har mange ganger tenkt over det siste møtet med Trine Frantzen.

— Da hun gikk, snudde hun seg, så på meg og sa: «Nå kan jeg slappe av. Nå er du trygg.»

Vanskelig på skolen

Noen dager senere ble hun borte. Han fikk selvsagt med seg at moren var savnet, at avisene etter hvert skrev om henne. Han beskriver årene etterpå som veldig vanskelige.

— Da mamma forsvant, ødela det alt for meg. Det var vanskelig å sitte på skolebenken og følge med. Bokstaver og tall ble bare et eneste kaos, sier han.

Årene som fulgte etter forsvinningen, ble tøffe for Jørgen og de andre i familien. I dag er han 21 år, og sier det går bedre nå.

— Men det hadde vært godt å få klarhet i hva som skjedde med Trine. Vi skylder henne det. Usikkerheten har preget oss alle i årene etter, sier Janicke Frantzen.

Ber om tips

Hun forteller om en søster som, tross sine svakheter, var høyt elsket av familien.

— Hun deltok i selskaper og var en del av familien. Hun var ikke bare en narkoman. Hun var en høyt elsket mamma, datter og søster. Nå setter vi vår lit til at politiet igjen ser på saken. Vi er veldig glade for at de blant annet har hentet inn Kjell Mo igjen for å se om det er noe nytt. Han tok saken på alvor, og har ikke gitt opp, mener Janicke Frantzen.

Familien ber om at de som har opplysninger i saken, kontakter politiet i Bergen.