• Eg e så glad i di, derfor ga eg di dette maleriet. Di trenger pengene, så eg håper budene går og di får litt for det.

Sier Johannes Johnsen. Vi traff han på Rothaugen skole i går, på loppemarkedet til Sandvikens ungdomskorps.

Johannes Johnsen er arvelig belastet. Faren var kunstmaler, selv maler han også, men ikke på lerret. Det vil si, bygningsmalermesteren har gitt seg nå. Han er dårlig til bens og avhengig av stokk, men liker korpsmusikk, særlig Sandvikens ungdomskorps, og kaller seg også musiker og samler.

Han har en stor malerisamling etter faren, og ett av bildene ga han til Sandvikens ungdomskorps, som lot publikum legge inn bud på det, sammen med flere andre godbiter.

Første budet var 500 kroner, og så var det slutt. For å få litt fart i budrunden førte vi oss på med 600. Det hjalp, for vi hørte aldri noe fra dem. Johannes hadde gjort seg de samme tankene for å få litt guff i sakene.

— Far var best på sjømalerier, sier Johannes, og legger til at 600 kroner er altfor lavt. Det hadde han nok rett i.

De var 12 brødre hjemme hos far til Johannes, og tre av dem ble kunstmalere. Far til Johannes het også Johannes Johnsen, men han signerte maleriene noen ganger med andre navn. Han var fra Hølleland i Lindås kommune, langs veien mot Nesbø.

— Han signerte maleriene sine noen ganger med Johs. Johnsen, andre ganger med J. Hølleland og iblant med J. Neseth, legger han til.

Johannes Johnsen/Hølleland/Neseth var født i 1890 og døde i 1965. Dette maleriet laget han i 1910, bare 20 år gammel.

VEGARD VALDE