Rett innenfor døren står et lite lekepiano — akkurat maken til det vi selv hadde som barn. Vi løfter andektig på tangentlokket. Slår noen spinkle toner. Pling! Pling! Brått er vi tilbake i barndommens uskyldsrene dager på 50- og 60-tallet.

Like bortenfor henger en blå ransel, nesten maken til den skotskrutete vi selv så stolt bar til første skoledag på Fridalen i 1960. Gåmann, altså!

Mye porselen og litt musikk

Vi skuer utover hallområdet. Ved første øyekast bugner det av porselen, steintøy og atter porselen. Knuseligheter farlig nær tennisspillerne bak nettet til venstre. Men det går visst bra å dele inn hallen på denne måten. Intet knust foreløpig.

Innimellom koppestell og nipsfigurer finner vi sveivegrammofoner, bøker, leker, klær, sølvtøy, fotoapparater, møbler, lommeur, kjøkkenredskaper, bondeting, reklameskilt, malerier og gamle plater. Blant annet ...

Fra en «His Masters Voice»-sveivegrammofon lyder Ivar Rustes smektende «Hver gang jeg danser med deg», akkompagnert av Øivind Berghs Orkester. Litt lenger borte sveiver noen i gang en reiseplatespiller - og «Lørdagsvalsen» med Calle Reinholdz og Jularbo Jas Trio overtar. Tjohei!

Påklederske in spe

Fra inngangspartiet strømmer deilig vaffelstekeduft. Nok et barndomsminne. Det er søndag og mors vafler står på bordet. Vi er ganske fortapt, skjønner vi ...

I en bugnende bokhaug finner vi barndommens bøker om «Taremareby», «Knerten» og «Klatremus». Og fra vår litt eldre barndom: «Hjortefot i skogen», «Frøken Detektiv» og «Polyanna».

Et annet bord er fylt med dukker fra 60- og 70-tallet. Negerdukker. Guttedukker. Anne-dukker. Med og uten klær på. Dukkevogner. Dukkehus. Dukkekoppestell. Og mange flotte dukkeklær, strikket og sydd etter gamle oppskrifter.

Vi klør i fingrene etter å sette oss rett ned på gulvet for å kle på Anne-dukken. Hun sitter der i bare undikken, med bedende blikk og armene rettet mot oss. Men vi besinner oss. Vandrer videre.

Gullbelagte minner

Bråstopp. Hva er det vi ser? En dropsboks akkurat maken til den min mor og de hadde en gang for evigheter siden! Kiellands candy sweet-heart! Gåmann så rart å se igjen akkurat den snopeboksen. Vi hører mors myke stemme si: Vær så god å forsyne dere! Ett drops til hver!

Blant alt det knuselige finner vi frem til askebegre og serveringsfat med motiv fra hine dager. En mørkegrønn keramikkbordlampe anno tidlig 70-tall. Og pastellfargete mokkakopper med gullbelagt innside. Akkurat sånne som mor serverte kaffe i når hun hadde dameklubb. Nå er nesten alle damene borte ...

Vi rister av oss minnene. Forlater lokalet - forbi en elg i solnedgang og til tonene av Jularbo. Ut i februardagen anno 2004. Og tilværelsen som voksen igjen. Akk ja ...

BØKER: En fordel ved å vokse opp uten tv var alle bøkene vi fordøyde ...<b/>FOTO: HELGE SUNDE
DROPS: Akkurat maken til mors dropsboks, som vi fikk ta et drops hver av dann og vann.<p/>FOTO: HELGE SUNDE