KAREN R. TJERNSHAUGEN

I perioden 1960 til 1989 var gjennomsnittstemperaturen i juli høyere enn i august i Bergen. Etter 1990 har imidlertid august vært hakket varmere, med 15,3 grader i snitt mot 15,0 grader i juli. Det viser en analyse som klimaforsker Tore Furevik ved Bjerknessenteret har gjort for Bergens Tidende. Han har gått gjennom værdata for Bergen fra Meteorologisk institutt tilbake til slutten av 1800-tallet.

Vintrene varmere

I den samme perioden har også snittemperaturen gjennom hele året økt. En del av denne økningen forklarer forskerne med menneskeskapte klimaendringer som følge av utslipp av blant annet karbondioksid (CO2). Men ifølge klimaforskerne skal drivhuseffekten først og fremst føre til varmere og mer nedbørrike vintrer. Deres modeller tyder ikke på at temperaturene skal øke spesielt mye sent om sommeren. Forskerne har derfor begynt å fatte interesse for dette foreløpig uforklarte fenomenet.

— Vi har oppdaget at det statistisk sett ser ut til å være en viss sammenheng mellom milde og stormfulle vintrer og varme sensomrer. Men hvorfor det er slik, vet vi foreløpig veldig lite om, sier Eystein Jansen, forskningsleder ved Bjerknessenteret i Bergen.

- Årstidene forskyves

Han peker på at samspillet mellom havoverflaten og atmosfæren kan bidra til at det tar lengre tid å etablere de stabile trykksystemene som må til for å skape sommervær dersom vinteren har vært mild og stormfull.

De varme sensomrene er ikke bare et vestlandsfenomen. Også i resten av landet har august og september vært unormalt varme de siste tiårene. Parallelt med økte lufttemperaturer blir også havet varmere.

— Vi har hatt spesielt høye havtemperaturer på sensommeren de siste årene. Det kan se ut som om årstidene er blitt litt forskjøvet, slik at de aller kaldeste vintertemperaturene i havet kommer senere enn de gjorde tidligere, og at de varmeste sommertemperaturene også forsinkes, sier Svein Sundby, forsker på Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret.

Uklar sammenheng

Han mener temperaturene i havet kan være med å forklare de varme sensomrene vi har hatt siden 1990.

— Hvis havet når sin laveste temperatur senere på vinteren enn det har gjort før, vil det også bidra til å forsinke oppvarmingen av luften, påpeker Sundby.

Men hvorfor det er en sammenheng mellom milde, stormfulle vintrer og forskyvningen av når de laveste vintertemperaturene kommer, har ikke Sundby noe svar på.

— Nei, det er et godt spørsmål. Det lurer faktisk jeg også på, sier han.

Forskeren understreker at andre mekanismer enn menneskeskapt drivhuseffekt kan være med på å påvirke hvordan klimaet utvikler seg.

— Vi tror at været utvikler seg i sykluser med en periodisitet på 60-70 år. 1960- og 1970-årene var veldig kalde, mens vi nå er inne i en varm periode. Om ti-tyve år kan vi få en ny kuldeperiode, sier Sundby.

Han mener likevel at drivhuseffekten er med på å påvirke temperaturene.

— Den vil føre til at kalde perioder blir mindre kalde og at de varme periodene blir enda varmere, mener han.

Mer regn om sommeren

Tore Furevik ved Bjerknessenteret har videre sett på nedbørstatistikken for de siste tiårene. For perioden 1960 til 1989 hadde juli i snitt 143 millimeter nedbør, mens august hadde 177 millimeter. I perioden etter 1990 har juli i snitt hatt 157 millimeter nedbør, mens august har hatt 182 millimeter.

— Dette kan være helt tilfeldig. Vi regner med at nedbørsmengden om vinteren vil øke som følge av klimaendringene, spesielt på Vestlandet og langs kysten. Men vi har ingen holdepunkter for å si at somrene vil bli våtere, sier forskningsleder Eystein Jansen ved Bjerknessenteret.