En møkkajobb vil nok mange si, men gjeterne klager ikke.

— Vi har satset på å ansette tre studenter som sommervikarer til å gjete sauene. Gjeterne skal sørge for å gjete sauene opp fra Svartediket, Tarlebø og Isdalen til fjellet over mot Jordalen og Arna, sier senioringeniør Asle Aasen i Bergen kommune.

Gjerde blir for dyrt

Aasen forteller at de tre gjeterne ble sendt av gårde tirsdag for å fjerne sauene etter at de var kommet langt ned mot Svartediket og Isdalsveien.

— Det er snakk om mellom 50 og 100 sauer som hører til i Jordalen. Gjeterne klarte ikke å få med seg alle sauene denne dagen. Å gjete alle dyrene opp på fjellet må skje i flere etapper, sier han.

Noen annen løsning finnes ikke mot problemet. Gjerde blir alt for kostbart.

— Sauene har streiferett, men ikke beiterett i nedslagsfeltet til drikkevannskildene på Byfjellene. Å sette opp gjerde, vil koste mange millioner kroner. Et slikt alternativ er urealistisk, sier Aasen.

At problemet er reelt så BT selv da vi var på inspeksjon. Allerede 50 meter innenfor bommen i Tarlebøveien, dukker første sauemøkk opp i veigrusen. Med jevne mellomrom, hele veien innover, ligger det etterlatenskaper som forteller at her har det gått sauer. Et par steder har også hunder lagt fra seg sine visittkort. Hundeeiere har ignorert reglene og latt hundemøkken bli liggende.

— Vi ønsker selvsagt ikke at sauer skal beite i nedslagsfeltet for drikkevannet. Like lite ønsker vi at hundemøkk blir liggende i området, sier Aasen.

Håper skilting hjelper

I tillegg til spreke gjetere har Bergen kommune flere våpen i kampen mot møkken.

— Vi har satt opp skilt som oppfordrer hundeeierne om å ta med seg hundelorten. Flere skilt skal opp i løpet av høsten. Det er satt ut 6 bossdunker merket hundelort slik at det er blitt lettere for hundeeierne å bli kvitt plastposene med hundemøkk. Fra bommen helt ytterst i dalen og inn til elven fra Tarlebø har vi satt opp gjerde. Dette hindrer hunder og sauer å trekke ned i terrenget mellom veien og vannet.

— Vårt inntrykk er at hundeeierne er blitt flinkere til å ta med seg hundelorten, spesielt etter all oppmerksomheten om giardia-problemet. Men fremdeles er det noen likegyldige, sier Aasen.

- Ikke giardia-smitte

— Kan saue- og hundemøkken utløse en ny giardia-epidemi?

— Utvalget som evaluerte årsaken til giardia-tilfellene mente at saue- og hundemøkken neppe var årsaken til at så mange ble smittet. Men møkken er naturligvis uønsket i nedslagsfeltet for drikkevann. Før vi satte i verk tiltak, var det antatt at det hvert år ble lagt igjen 2 til 8 tonn hundemøkk og 70 tonn sauemøkk i dette området. Ved sterk nedbør registrerte vi økt bakterienivå i vannet fra Svartediket. Dette stammer fra møkken. Slik kunne vi ikke ha det, sier han.

I slutten av måneden settes det nye vannbehandlingsanlegget i Svartediket i prøvedrift. Permanent drift starter i midten av august.

SAUEFLOKK: Sauene er på vei bort fra Svartediket. 70 tonn møkk legger disse dyrene hvert år igjen i området rundt drikkevannskilden.
Sunde, Helge
Sunde, Helge