— Jeg sier til andre jenter at de burde bli rørleggere, men hvis det skal være så vanskelig å få lærlingplass, må jeg jo slutte med det. Man kan ikke gå flere år på skole uten å få jobb, sukker hun.

Med fast håndtrykk og direkte blikk tar hun imot oss på Industriens faglige opplæringssenter (IFOS). Hun sveiser og monterer, er kjapp og trygg i jobben. Sølvi valgte å ta imot tilbudet fra Hordaland fylkeskommune om et videregående kurs (VK2) i industrirør da hun ikke fikk lærlingplass som servicerørlegger (kjøkken, bad, etc.) etter grunnkurs og videregående kurs 1 i rørfag (VK1). Det fantes ikke VK2-kurs for servicerørleggere.

— Jeg ville ikke gå bare å drive, sier hun.

Kurset leder til fagbrev som industrirørlegger. Hun trives godt med praksisen på IFOS.

— De er pirkete her, det er helt konge. Jeg har lært mye, forteller hun.

— Dette er et kjempeyrke, sveise og bære tungt - dødsgøy. Hadde jeg ikke likt dette, ville jeg ikke vært her.

- Kom skjevt ut

Men det er altså servicerørlegger hun ønsker å være. Derfor prøver hun nok en gang å få en lærlingplass innen den grenen av yrket. Sølvi begynte tidlig å søke og leverte søknadene personlig til 14 bedrifter.

— Jeg ville at sjefene skulle se hvem jeg er; at jeg ikke er noen svekling. Jeg ble godt mottatt, og flere var veldig positive til at jenter ønsker å bli rørlegger, forteller hun.

Sølvi har fått fem svar - alle sier at de har de lærlingene de trenger.

Hun har brukbare karakterer og topp karakter i orden og oppførsel. Fravær på grunnkurset var lavt og er dokumentert av lege. Men på begynnelsen av VK1 var hun mye borte fra skolen fordi hun mistet sin bror i en trafikkulykke.

— Jeg kom skjevt ut med fravær da. Det var en veldig tøff tid. Nettopp derfor skulle jeg ønske at jeg ble kalt inn til intervju slik at jeg kan forklare det høye fraværet i den perioden.

Ikke nok plasser

Det er ikke mer enn to år siden Bergens Tidende skrev om en jente som heller ikke fikk plass som rørleggerlærling. En klassestyrer ved Askøy videregående skole sa da at han måtte overtale firmaer til å ta jenter i lære.

— Jeg er ikke udelt enig i at jenter sliter mer enn gutter med å få lærlingplass. De siste to årene har det vært vanskelig å få nok plasser. Hvis vi ser prosentandelen gutter som ikke får plass, tror jeg ikke jentene kommer så dårlig ut. Og det at det finnes kvinnelige søkere, betyr ikke at vi må ta inn alle, sier daglig leder Morten Husa i Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL), avdeling Vest.

NRL har nå cirka 100 rørleggerlærlinger innrullert. Bare fem av dem er jenter.

— Det har vært sterk fokus på jenter som velger yrkesfag. Når de møter veggen, er det lett å si at det er en kvinnefiendtlig bransje. Men vi er positivt innstilt til kvinner, og har positive erfaringer med dem, sier Husa.

— Fordommene henger vel noe igjen?

— Det finnes selvfølgelig rørleggermestere på 65 år som har jobbet med bare menn hele sitt liv; de vil nok vegre seg for å ta inn en 17-18 år gammel jente. Ingen påstår at vi har full likestilling i faget, sier Husa.

Tøff jente

Sølvi Jeanette Tønnesson glir godt inn blant gutta. Men det har ikke bare vært lett å være eneste jente.

— Jeg trodde det ville være enkelt, men jenter må være litt frempå og sette seg i respekt.

Det har Sølvi klart. Hun lar seg ikke vippe av pinnen av tøffe kommentarer - hun serverer dem gjerne selv. Og latteren sitter løst på jobb.

— Hva gjør du hvis du ikke får lærlingplass?

— Da blir det vel kassen på Rema, ler hun.

— Nei, da, jeg har ikke tenkt å gi meg.

NEKTER Å GI SEG: Sølvi Jeanette Tønnessen (19) nekter å gi seg; hun vil bli servicerørlegger selv om hun møter veggen nok en gang. - Dette er et kjempeyrke, sier Sølvi. <br/>Foto: BJØRN DJUPVIK