Solveig er ekte laksevågjente, krystallklar i toppen og fysisk svekket etter et sykehusopphold, men ikke verre enn at hun er oppe hver dag og kommer seg rundt i rullestol.

For lite syk

— Jeg må jo ut og ta meg en røyk av og til, sier hun.

Nå er hun korttidspasient på Bergen Røde Kors sykehjem i tre uker, men langtids sykehjemsplass, som hun ønsker seg og som legene sier at hun trenger, har hun ikke fått.

— Kanskje de trodde jeg var ferdig og skulle dø her, men jeg er visst friskere enn de regnet med, og nå har de problemer med hvor de skal gjøre av meg. Jeg er rett og slett for lite syk, sier hun.

Fire ganger på få måneder

I løpet av noen måneder risikerer hun å måtte flytte rundt fire ganger. Først Haukeland sykehus, så Røde Kors hjemmet. Nå er det snakk om at hun skal få et nytt kortidsopphold på sykehjemmet Frida Fasmers Minde, og etter det er det uklart hvor hun havner. Kanskje et nytt kort opphold på en eller annen institusjon som hun ikke aner noe om.

Skremmende og utrygt

Hun er svært klar på hva hun ønsker.

— Frida Fasmers Minde er uaktuelt. Der har jeg vært før og trives ikke. Da bor jeg heller på gaten. Jeg ønsker meg helst en fast plass på Lyngbøtunet, der jeg også har vært tidligere og trives utmerket. Der kjenner jeg alle, både personale og beboere. Dessuten går det an å komme seg rundt i rullestol uten problemer, sier.

Hun synes det er skremmende og utrygt å ikke vite hva hun skal kalle «hjemme» til neste uke.

— Det plager meg. Jeg tenker på det hele tiden, og klarer ikke å slappe av. Det nifseste er tanken på å havne et sted der jeg vet jeg kommer til å vantrives, sier hun.

Kafka-prosess

Avdelingsoverlege Bettina Husebø ved Bergen Røde Kors sykehjem skjønner 90-åringen godt.

— Det er mange som Solveig. Hun er et godt eksempel på den Kafka-prosessen vi opplever at det er å jobbe med disse sakene, sier hun.

— I denne saken har jeg notert meg 14 samtaler/møter med forvaltningsenheten for sykehjemsplasser i kommunen, uten at det har kommet noe konkret ut av det. Fast sykehjemsplass på et sted der det går an å trives, det er alt Solveig ønsker. I stedet blir hun sendt rundt på treukers korttidsopphold fra det ene sykehjemmet til det andre. Det holder overhodet ikke, sier Husebø.

Skyfles rundt

— Det er helt uholdbart etter min mening, og et forsøk fra kommunens side på å kamuflere problemet med sykehjemskøene. På papiret finnes det ingen lange sykehjemskøer i Bergen. Det er lettere å rydde plass til et kortvarig opphold, men det betyr at de gamle blir skyflet rundt fra det ene stedet til det andre, uten at man overhodet ser ut til å ha respekt for den enkelte pasient eller deres pårørende, sier Husebø.

Må vente på plass

Avtroppende helsebyråd Trude Drevland sier at de aller fleste får plass ved det sykehjemmet som de ønsker å være på.

— Hvis det finnes ledige plasser, pleier prosessen å gå greit, men som oftest er det ikke det. Alle plasser er fylt til en hver tid i Bergen, og da må man finne seg i vente og bli plassert på et annet sted i mellomtiden.

— Vi bestreber oss hele tiden på at alle skal komme til det stedet de vil, og det går som regel i orden, selv om det kan bli en stund å vente for noen, sier Drevland.

Ørjan Deisz