— Det viste seg at soluret var hogd ut i en klebersteinsblokk fra 3. Apostelkirke, som sto på plassen her ute ved Rosenkrantztårnet i middelalderen, forteller museumspedagog Knut Høiaas ved Bymuseet i Bergen, og viser vei opp gjennom Rosenkrantztårnets trange trappehus.

Vi skal se på kopien av soluret som henger oppe på veggen i øverste del av Erik Rosenkrantz soverom.

— Det er litt spesielt dette soluret. Vanligvis skulle det ligge på bakken, med en pinne i midten som kaster skygge på urskiven. Men denne har ingen pinne, og timene er ikke delt inn i like store felter heller, forteller han.

— De kan ha hatt en annen inndeling enn timer som utgangspunkt. Kanskje det har noe med kirken å gjøre, spekulerer Høiaas, som sier han ikke er noen ekspert på solur.

Men poenget er at da det ble funnet beviste det at steinen som ble brukt til utvidingen av Rosenkrantztårnet hadde vært i bruk som bue i Apostelkirken. Denne buen står det en rekonstruksjon av i Rosenkrantztårnet. Og her er steinen plassert slik den en gang lå før den kom på veggen i tårnet.

Søylen ser ut som et stort puslespill hvor soluret ligger inn mot midten slik steinen en gang lå.

— Kirkene på Holmen ble revet av militære grunner og ikke religiøse. Kommandanten på Holmen, Eske Bille ville ha friere siktlinjer. Og slik forsvant både den 1. 2 og 3. Apostelkirken og Kristkirken som lå her ute., sier Høiaas.

Så soluret er et eksempel på gjenbruket som skjedde etter at kirken ble revet i 1531. Det inngår forresten i en gruppe der oppe på veggen med dyrefigur- og menneskehodemotiv.

PROFESJONELT: Soluret ble hogd ut av profesjonelle steinhoggere i 1560. FOTO: TRUDE HAUG