Ved inngangsporten til hytteparadiset i Myrkdalen på Voss ligger bedehuset som nå er solgt.

– Tomten er vår, sier Paul Kyte, og kan fremlegge det han mener er et vanntett krav mot indremisjonen. I 1932 fikk den lokale indremisjonsforeningen bedehustomten i gave fra Kytes oldemor. Med gavebrevet fulgte en viktig betingelse:

«Huset som er bygt på tufti kan berre brukast til bedehus etter indremisjonen si grunnsyn, – paa evangelisk Luthersk kyrkjeleg grunn.— Skulde bedehuset vert flytt til onnor tuft fell denne grunn fritt attende til eigedomen.»

Les også: Svoger skulle stå for salget

Avkristnet bedehus

– Bedehuset ble nylig avkristnet og har ikke vært i bruk på fem år. Etter vår mening skulle indremisjonen ha tilbakeført tomten til oss, sier Kyte.

For tre å siden kontaktet han Indremisjonsforeningen etter å ha hørt rykter om at tomten og bedehuset skulle selges. Han gjorde foreningen oppmerksom på klausulen i gavebrevet, men foreningen avviste at denne hadde noen betydning. I 2005 fikk Kyte tilbud om å kjøpe tomt og bedehus for 600.000 kroner.

– Jeg mente det var et helt urimelig krav, sier Kyte.ks

For å komme ut av saken foreslo han sommeren 2005 gjennom sin advokat at eiendommen skulle selges og at partene kunne delen salgssummen med 70 prosent på Kyte og 30 prosent på misjonsforeningen.

Bød 70.000 kroner

Styret i Indremisjonssamskipnaden, der Vossestrand Indremisjonsforening er med, vedtok i september: «Vi vil be partane koma saman for å finna ei løysing dei kan semjast om.»

Partene møttes i oktober, og Kyte la frem et bud på 70.000 kroner på bedehuset.

– Tomten var vår. Jeg kunne ikke se noen som helst grunn til å betale for annet enn bygget, som er relativt forfallent.

10. mai 2006 ba han om svar på budet og fikk 10 dager etter vite at misjonsforeningen vurderte ulike løsninger. Men da hadde misjonsforeningen allerede bestemt seg.

Årsmøtet vedtok salg

Vossestrand Indremisjonsforening holdt 4. mai 2006 årsmøte i Kyrkjestova. Møtet som talte 11 personer, åpnet med fellessang: «Å nåde underfull og stor», før det ble holdt andakt over Salomos ordspråk kap. 30 versene 25-26. Etter matøkt og årsmøtesaker, ble Nils Tveite og Solveig Nerheim valgt til å ta seg av salget av bedehuset i Myrkdalen. Det fremgår ikke av det håndskrevne årsmøtereferatet om deltakerne på møtet fikk opplysninger om at tomten skulle tilbakeføres.

Kyte gjør nye forsøk på å få kontakt med foreningen, men først nesten halvannet år etter får han vite at tomten og bedehuset er solgt i en lukket prosess. Den nye kjøperen er kjent med gavebrevets betingelser, og overtar eiendommen med den risiko dette innebærer.

Solgte tomten

Kyte ber på nytt om et møte, men får en kald skulder fra Vossestrand Indremisjon:

«Krav du måtte ha må (...) stillast til dei nye eigarane. Sidan Indremisjonen ikkje lenger er eigar av bedehuset, kan me ikkje foreta oss noko i saka.» skriver Ingebjørg Veum Nielsen på vegne av indremisjonsforeningen.

Kjøperne fra Bergen betale 150.000 kroner for bedehuset med den verdifulle tomten. Det er en firedel av det Kyte ble tilbudt å kjøpe for.

– Jeg kjenner meg ganske provosert over den måten Indremisjonsforeningen har handlet på. Jeg har vært innstilt på en dialog, blant annet om betaling for selve bedehuset. De nye eierne har oppgitt overfor meg at de skal bruke bedehuset til fritidsbolig. Det må uansett være i strid med betingelsene i gavebrevet, sier Kyte.

BILLIG BEDEHUS: Bedehuset med tomt ble solgt for 150.000 kroner. I skjøtet heter det at eiendommen var utlyst i det åpne marked. Det er ikke riktig.
RUNE SÆVIG