Dette er ikke uvanlig ved omsetning av bygårder. En som for eksempel kjøper en bygård for oppussing og seksjonering, er sjelden interessert i å skjøte eiendommen over på seg selv før han selger seksjonene videre.

I dette tilfellet er blankoskjøte brukt for å spare dokumentavgift. Det er fullt lovlig, da det aldri har vært noe krav om at kjøpere av eiendommer må tinglyse skjøter. I stedet har kjøperne sikret seg ved å tinglyse såkalte urådigheter på eiendommen. En urådighet er en klausul som sier at eiendommen ikke kan disponeres uten samtykke fra de nye rettighetshaverne.

Dette innebærer også at den opprinnelige eieren fortsatt står oppført som hjemmelshaver til eiendommen, over to måneder etter at han solgte den. BT har snakket med flere av dem som kjøper og selger leiegårder i Bergen sentrum, og de bare fnyser av spørsmålet om ikke bruk av blankoskjøter innebærer en betydelig risiko:

— Hvis hjemmelshaver til eiendommen skulle få krav mot seg, får du en del arbeid med å forklare kreditorene hans at huset allerede er solgt. Det er et ekstra-arbeid som du får godt betalt for, sett i forhold til hvor mye du sparer på dokumentavgift, sier en av aktørene til BT.