«Selskapet dekker ikke skade eller økning i skade som direkte eller indirekte er forårsaket av eller står i sammenheng med krig eller krigsliknende handling».

Slik lød svaret Atle Eriksen fikk da han sendte inn erstatningskrav til Sparebank1 i fjor høst, selskapet hvor han hadde tegnet ulykkesforsikring i regi av Norsk Offisersforbund (NOF).

— At forsikringen vår ikke skulle gjelde i krigshandlinger hadde jeg aldri forestilt meg. Det er jo fordi de skal i krig, soldater tegner ekstra forsikring, sier han.

I går skrev BT om Eriksens kamp mot offentlige etater for å få den hjelpen og erstatningen han har krav på, etter å ha blitt skadet i krig i Afghanistan.

For dårlig i staten

Statens Pensjonskasse behandler kun krav om menerstatning dersom det er satt en medisinsk invaliditetsgrad på 15 prosent eller mer. Siden Eriksens hørselsskader ble satt til 14 prosent, ble erstatningskravet sendt videre som en forsikringssak.

— Forsikringen vi tilbød NOF-medlemmene den gang, dekket ikke krigsrisiko. Derfor ble dette kravet avvist, sier Christian Brosstad, pressekontakt i Sparebank1.

Etter nyttår er imidlertid vilkårene som NOF og Befalets Fellesorganisasjon (BFO) tilbyr sine medlemmer, endret til også å inkludere skader som skyldes krigshandlinger. Etter det BT kjenner til, skal prispåslaget etter den nye avtalen dreie seg om noen tikroner i måneden pr. medlem.

Mens militærfolk med stjerner og striper på skuldrene nå er sikret mot krigsskader i Afghanistan, er det dårligere stilt med de vervede yrkessoldatene.

Verken Norsk Tjenestemannslag (NTL) eller Personellforbundet tilbyr nemlig ulykkesforsikring med krigsrisiko til de 800 yrkessoldatene de organiserer. Dødsfall og over 50 prosent uførhet som skyldes krigshandlinger dekkes, men ikke medisinsk invaliditet.

— Å få dette inn i forsikringsavtalen vår, er noe vi absolutt skal vurdere, sier informasjonsrådgiver Hallvard Berge i NTL.

Dekker uhell i leir

Også Personellforbundet sier de nå vil forsøke å få krigsrisiko inkludert i medlemsforsikringen. Hvorfor de ikke har tilbudt det til sine medlemmer tidligere, har ikke forsikringsansvarlig Line Bjelland-Fosshaug noe godt svar på.

— Vi har sett på dette før, og skal se på det igjen. Det er alltid interessant å jobbe for bedre forsikringsavtaler, sier hun.

Forskjellen på forsikringen til de vervede grenaderene og deres sjefers forsikringsordninger er betydelig.

Brosstad i Sparebank1 illustrerer med følgende eksempel:

— Hvis soldaten skader seg på vei fra messen til sovesalen i leiren, er det sivil risiko. Blir han skadet som følge av en kamphandling er det krigsrisiko. Er ikke krigsrisiko inkludert i forsikringen, vil ikke soldaten få dekket skader som oppstår i under krigsliknende handlinger, sier han.

Ikke dekket av staten

Lars Kristian Danielsen, markedsansvarlig i BFO, sier deres medlemmer tegner private forsikringsavtaler fordi de offentlige forsikrings- og erstatningsordningene er altfor dårlige.

— Tilbudet fra Forsvaret og staten oppleves ikke som godt nok. Derfor er det et marked for slike forsikringer, sier han.

Det samme mener Jean Bobér Rooseboom De Vries i Norges Offisersforbund. Han mener det er uholdbart at skadede soldater verken får men- eller yrkesskadeerstatning fra staten, dersom de blir gitt under 15 prosent medisinsk invaliditet.

— Når man tar et slikt oppdrag på vegne av Norge må soldatene vite at de er økonomisk sikret, dersom du blir utsatt for noe som endrer livet ditt. Dette ansvaret må staten ta, sier han.