Solenergieksperten dr. ing. Alf Bjørseth (64) kunne cruiset inn i pensjonisttilværelsen etter at han i vinter solgte siste rest av sine aksjer i selskapet Renewable Energy Corporation (REC) for 900 millioner kroner. I stedet er han i gang med å etablere en egen organisasjon som skal bygge opp nye bedrifter. Disse skal alle satse innen fornybar energi eller avanserte materialer.

Den første store satsingen kommer gjennom selskapet Norsun AS i Årdal. Fabrikken skal produsere mono-krystallinsk renset silisium til tynne silisiumsplater eller såkalte «wafers». Det er dette som er hovedkomponenten i solceller.

Dette er en litt dyrere produksjon enn det REC driver med, men gir vesentlig større effektivitet enn såkalte multikrystallinske «wafere».

66 ansatte fra start

– Første fase av utbyggingen i Årdal vil kreve 66 ansatte og en investering på 200 millioner kroner, sier REC-gründeren Bjørseth – som nå altså er i gang med en ny og konkurrerende virksomhet.

Neste fase i Norsun må ha en investering på rundt 500 millioner kroner og enda flere ansatte. Hvor mange flere, tør han ikke anslå.

– Men potensialet er veldig stort. De fleste forventer at solenergimarkedet vil fortsette å vokse med drøye 30 prosent årlig. Og i Årdal bør vi komme oss over i neste investeringsfase så fort som mulig for å gjøre produksjonen så kostnadseffektiv som mulig.

Mangel på arbeidere

Det er ikke bare Bjørseth som vil etterspørre arbeidskraft i Årdal. Også dørfabrikken Dooria fra Stryn vil starte en ny produksjon med rundt 60 ansatte.

– Kan det bli mangel på arbeidskraft i Årdal om noen år?

–Det kan det bli. Men det er ikke noe vi bekymrer oss for i denne fasen.

– Hvorfor etablere seg i Årdal?

– Jeg har egentlig bare samme begrunnelse som da vi i sin tid etablerte oss i Glomfjord, der Hydro la ned sin ammoniakkfabrikk. Vi trenger tilgang på store mengder rent vann og energi. Årdal har mange godt skolerte operatører med en god industrikultur. Dessuten får vi offentlig støtte til å etablere bedriften der.

Vurderte Høyanger

– Hvor stor er den offentlige støtten?

– Det vet jeg ikke presist ennå. Det spørs hva Innovasjon Norge klarer å få til. Foreløpig har vi bare en intensjonsavtale.

– Vurderte du også Høyanger?

– Det gjorde vi, men der har de allerede funnet en løsning for de overtallige Hydro-ansatte, sier Bjørseth.

Tidligere denne uken ble det kjent at Statoil og Volvo samarbeider om planer for produksjon av hydrogendrevne brenselceller til lastebiler.

– Har også Ålvik i Hardanger vært vurdert som et lokaliseringsalternativ?

– Jeg er kjent med problemstillingen i Ålvik. Men den er av såpass ny dato for oss at vi ikke har vurdert det.

Gründere driver ikke

– Hvorfor hoppe av som administrerende direktør og selge seg ut av en suksess som REC?

– Min natur ligger i små selskaper. Jeg ga meg i fjor da vi begynte arbeidet med å ta REC på børs. Det trengs andre typer enn meg til å drive børsnoterte selskaper. Jeg tror nesten ingen gründere kan lede børsnoterte bedrifter, sier Bjørseth.

I Bergen i fire år

Det ble etter hvert for stort for han også i Hydro. Her jobbet han først som forskningsdirektør for oljedivisjonen i Bergen fra 1984 til -87. Senere flyttet han til Oslo og ble forskningsdirektør for hele konsernet frem til 1990.

Sammen med kompanjongen Reidar Langmo utviklet han en ny teknologi for produksjon av såkalte multikrystallinske wafere som altså er den viktigste innmaten i solcellepaneler. De to dro verden rundt og solgte sine «wafere» til solcelleindustrien. Tilbake igjen med noen kontrakter fikk de lån av DnB i Mo i Rana til å bygge første trinn på fabrikken i Glomfjord til 70 millioner kroner.

Fra tiltak til milliardbutikk

Mange dømte hele etableringen til å bli et midlertidig sysselsettingstiltak. Da de på ny overtok oppsagte Hydro-ansatte og bygget en ny «solcelle-fabrikk» på Herøya begynte en del å tro at dette faktisk kunne bli levedyktig.

Etter en fusjon og flere nye etableringer tok det helt av da selskapet i vår ble notert på Oslo Børs. 9. mai skled selskapet inn som det sjette største selskapet på Oslo Børs med en markedsverdi på nær 58 milliarder kroner første dagen.

Forklaringen er først og fremst at oljeprisen og øvrige energipriser er gått i taket. Solenergi som ennå mottar betydelig offentlig støtte rundt om i verden, nærmer seg faktisk lønnsomhet. Og det har skjedd raskere enn selv Bjørseth hadde våget å håpe på.

ELIN HØYLAND, DAGENS NÆRINGSLIV