Bosset flyter.

Etter en ukes streik ved BIRs forbrenningsanlegg i Rådalen, er bergensmesterskapet i søppelberg godt i gang.

Overfylte bossdunker gaper bredt, omgitt av sønderrevne søppelposer.

«There is no plan B» står det på et popcornbeger noen har slengt fra seg i Sverres gate. Det river i nesen, seks fulle spann står og stinker i solen.

Bergensere flest har visst ingen plan B, heller. Når spannet er fullt, setter de søppelet ved siden av.

Som om rottene var i streik, de også.

— Et opp maten deres!

  • Det lukter søppel overalt, særlig på Nordnes, sier Einar Nesse Johnsen.

Sammen med kompisen Lars Voldal nyter han solen i Vestre Holbergsallmenning. Lenger nede i gaten har overfylte bosspann fått selskap av en gedigen søppelhaug.

Fluene surrer livlig, mens små hull i Rema- og Rimi-posene vitner om at kråkene har fått sine smaksprøver.

— Kan folk kjøre det på bossplassen selv? spør Voldal, men det sier reglene nei til.

  • Folk burde produsere mindre søppel. Matavfallet stinker mest, det går vel an å ikke kaste så mye, sier Johnsen.

Kompisen nikker:

  • Folk må ete opp maten sin!

Alt var verre før

Nedover gaten kommer en guide med et tyvetall besøkende på slep.

Mons Kvamme i Fortidsminneforeningen stopper opp i Skottegaten for å servere noen historiske fakta fra Nordnes. Mens tilhørerne lytter og fotograferer, gjør et overopphetet bosspann sanseinntrykket komplett.

— Det er ikke noe gøy. Jeg kan forstå at folk reagerer, sier Kvamme, mens han strener videre. Heldigvis er gjestene hans alle fortidsinteresserte mennesker som vet at søppel er en evig utfordring i byen.

  • Historisk sett har Bergen hatt diverse måter å løse det. I gamle dager var det nok mye, mye verre, sier Kvamme.

Så som så

Utenfor Fretex i Gågaten ser verken gjenbruk eller avfallssortering ut til å være på moten. Papp og plast tyter ut av dunkene som er beregnet på restavfall.

På Strandkaien oser en stank av råtne egg opp fra gravearbeidet.

— Turistene synes det er rart at bosset ligger i hauger, men det plager oss ikke, sier en belgisk guide, mens han leder sin flokk over Torget.

I Øvregaten har gnagere tydeligvis gått til angrep på bossekkene utenfor en kebabrestaurant. Lenger borte tyter søppelet ut av BIR sine søppeldunker, som for øvrig er tydelig merket:

«Denne beholder er beregnet på tømming to ganger pr. uke.»

Silje og Rune Aakre Solheim skynder seg forbi, men har sympati med de streikende bossbrennerne.

  • De må jo få lov til å streike de som alle andre, sier Silje.

Hjemme er bosspannet fullt, så nå hoper søppelposene seg opp i gangen.

  • Eventuelt får vi gå på miljøstasjonen og sortere, sier Silje.

Bosshaug og loppemarked

Som alltid utløser streik også kreativitet.

I Nedre Fjellsmauet har man økt bossdunkenes kapasitet ved å stable i høyden.

— Vi har ikke så stor kapasitet til å frakte vekk boss, sier Greta Bjørkli, medeier og barista i Det Lille Kaffekompaniet.

— Men det er jo ganske lite flatterende. Man får ikke kjempelyst til å sette seg her i stanken, heldigvis har vi trofaste kunder.

Utenfor kafeen har hun satt opp et lite loppemarked, slik at hittegods, kopper og kar blir tilgjengelig for gjenbruk.

Små kollasjer laget av reklame og annet papirboss selger hun også. Så mens bosset flyter er det i alle fall noen som tenker på resirkulering. Hva synes du om forsøplingen i Bergen?

Fossen Erik