- Ja, jeg er nesten i gang med å kladde søknaden allerede, sier Harald Victor Hove (H), byråd for skole og barnehage i Bergen kommune.

Han sikler etter de 20 videregående skolene som Hordaland fylkeskommune i dag driver innenfor Bergens grenser. For siden fylkesreformen på 70-tallet har det vært fylkeskommunen som har hatt ansvar for å drifte de videregående skolene. I Hordaland er det i dag 46 slike skoler. Over halvparten av elevmassen sokner til en av skolene i Bergen.

Og nå vil den nye, borgerlige regjeringen åpne for at enkelte kommuner kan få driftsansvaret for sine videregående skoler. I regjeringsplattformen heter det at regjeringen «vil innføre en prøveordning med overføring av statlige og fylkeskommunale oppgaver til kommunene».

Først i køen

- Byrådet har som en del av vår plattform at vi ønsker oss ansvaret for de videregående skolene. Så nå gjelder det å være tidlig ute for å komme først i køen, sier en entusiastisk Hove.

Skolebyråden mener det er gode grunner til at kommunen skal ha kontroll over hele skoleløpet, fra 1. til 13. klasse.

SKOLEJAFS: Skolebyråd Harald Victor Hove (H).

- Vi har flere prosjekter der det ville vært en fordel om vi eide hele skoleløpet. Det gjelder for eksempel et tilbud som kinesisk, som går fra 5. til 13. trinn. Frafallsproblematikken og det å sikre at elever velger riktige fag i utdanningsløpet, kan også bli lettere dersom kommunen har totalansvaret, mener Hove.

Han understreker at sammenslåingen ikke først og fremst er for å spare penger,

- Jeg tror ikke det blir billigere å drive skole, men noen besparelser kan det bli hvis man slipper to administrasjoner. Bergen har allerede store ressurser innen skole, og mye kan gjøres med de ressursene vi har, sier han.

Intern Høyre-strid

Også Hordaland Unge Høyre mener fylket må gi fra seg de videregående skolene.

- Dersom bystyret i Bergen hadde bestemt, ville det ikke vært aktuelt å legge ned Bergen Handelsgymnasium. Bergenserne vet hvor viktig den skolen har vært i byens historie, sier Hannah Atic, leder i Hordaland Unge Høyre — og Hoves nye politiske rådgiver.

De to møter imidlertid motbør hos et annet Høyre-medlem, fylkesordfører Tom-Christer Nilsen.

- Fylkestingets klare holdning er at videregående skoler hører hjemme på regionalt nivå. Det er også min holdning, sier Nilsen.

Han sier at det må være lov å gjøre forsøk med andre organiseringer, men at det i så fall må tas opp i fylkestinget. Nilsen ser flere praktiske problemer ved å gi kommuner ansvar for videregående skoler.

- Blir mer byråkrati

- En del videregåendetilbud er sentralisert i Bergen eller andre steder, og det er elever fra hele fylket som søker seg dit. Dersom kommunene får ansvaret, måtte vi ha etablert et ekstra byråkrati for å håndtere overføringen av de elevene, sier fylkesordføreren.

- Så du mener at dette forslaget vil gir mer, ikke mindre, byråkrati?

- Ja, det tror jeg. Vi har en skolestruktur som skal passe med etterspørselen etter elevplasser. Det er en utfordring når det gjelder små fag. Dersom kommunegrensene igjen blir avgjørende, må vi ha en omfattende ordning med gjesteelever.

Harald Victor Hove medgir at det er noen praktiske problemer, men tror det enkelt kan overvinnes.

- Vi har elever som krysser fylkesgrensene i dag, så det tror jeg lar seg løse. Så får vi se om vi skal ha felles inntakskontor eller lignende. Jeg tror det blir mindre byråkrati av dette, fordi Bergen allerede har et apparat som kan håndtere noe av dette, sier han.