Historien om tragiske Diana begynner der. Etter «snipp snapp snute». Alle vi middelaldrende kvapsete middelklassekvinner som tegnet prinsesser med gult hår da vi var små, kan hvese «Det var det jeg visste!» med dårlig skjult skadefryd.

Vi vil aldri dø i et bilkrasj i en svart Mercedes på vei fra Hotel Ritz med vår styrtrike milliardærplayboykjæreste i baksetet.

Og vi blir aldri lei av den tragiske, triste historien om hvor ulykkelig man blir av glamour og penger.

For media er det som å finne en gjenglemt pakke under juletreet. Enda mer kan tynes ut av historien om den tragiske prinsessen.

Denne uken, etter det formelle likskuet som er blitt forsinket i over seks år, annonserte britisk politi overraskende at de åpner en granskning av Prinsesse Dianas død.

Det kom frem at Diana ti måneder før sin død, hadde sendt et brev til sin famøse butler Paul Burrell, der hun skriver at Charles planlegger å tukle med bremsene på bilen hennes.

Det blåste også opp rykter om at Diana var gravid da hun døde, noe som senere ble avkreftet av britiske myndigheter.

En omfattende granskning av ulykken har allerede vært utført i Frankrike, men nå skal altså britene også snu hver stein for å finne ut hva som skjedde da Diana døde. Dermed fortsetter historien om tragiske Diana å prege avisforsider over hele verden.

For hun selger fortsatt.

— Diana hadde en unik evne til å få kontakt med folk. Folk følte hun var ekte og ga av seg selv. Dessuten var hun vakker som en filmstjerne og kledde seg bedre enn en fotomodell, sier Se og Hørs hoffreporter Kjell Arne Totland.

Det finnes ikke noe liknende i historien om Europas kongehus, mener han.

— Det nærmeste vi kommer, må være Prinsesse Grace av Monacos død, også i en bilulykke, mener Totland.

— Det var jo litt spekulasjoner omkring hennes død, hvem som kjørte bilen osv. Men ingenting som likner på dette.

Hun mener at Dianas triste historie har ført til en holdningsendring i Europas kongehus.

— Jeg tror de innså at fornuftsekteskap var vanskelig i en moderne tid, sier Forland.

Dette kan ha gjort det lettere i ettertid for kronprins Haakon å velge Mette-Marit, en ugift mor, sier historikeren.

Da Kong Edward VIII abdiserte fra tronen i England i 1936, var det ingen som visste at det var på grunn av en gift dame ved navn Wallis Simpson.

— Ingen aviser torde å nevne det med et ord, før det til slutt kom ut i amerikanske medier, sier Forland.

I dag står det i leksikon. Men helt frem til Dianas tid var det lite som kom frem om kongehusene, og fasaden de presenterte, var like virkelighetsfjern som eventyrenes fiktive monarker.

— Folk visste ikke hvordan forholdet mellom Charles og Diana var før etter at Andrew Mortons bok om Diana kom ut, sier Forland.

Diana var selv med på å slå sprekker i fasaden. Helt siden hun som rødmende barnehagetante innrømmet forlovelsen med Charles, hadde mediedragen pustet ild i nakken hennes. Etter hvert bestemte hun seg for å temme monsteret.

— Diana begynte selv å ringe til journalister, og lekket ting ut i pressen, forteller Kjell Arne Totland.

Så kom boken fra Andrew Morton med intime historier, og snart ble det klart at Diana selv hadde vært kilden også her. Rykteflommen rant over i de britiske tabloidene. Vantro briter fikk plutselig høre de mest intime detaljer fra sine kongelige overhoder.

— Diana var også flink til å manipulere, det skal vi ikke glemme. Hun brukte mediene til å fremstille seg selv som offer, og fikk på den måten sympati, sier Totland.

— Men etter at hun ble skilt, ville hun ikke lenger ha sikkerhetsvakter. Det førte til at hun ble forfulgt og plaget av fotografer. Det kom ut av kontroll.

Egentlig er det som historien om den japanske mannen som drepte sin kone og spiste henne, fordi han elsket henne så høyt at han ikke kunne holde det ut. Hvis det var paparazzienes skyld, har vi alle vært litt medskyldige. Heldigvis ble de frikjent i Frankrike, slik at sladderslafserne slapp å få dårlig samvittighet.

— Diana hadde nettopp vært på kjærlighetsferie med Dodi på Sardinia, før hun og Dodi rømte til Paris. Se og Hør hadde eksklusive bilder av dem, og solgte mye blader på det, sier Totland.

Ryktene om at kongefamilien, ved hjelp av etterretningstjenesten MI5, hadde tatt livet av Diana, begynte å versere, nøret opp av en bitter Mohamed Al Fayed, den rike arabiske forretningsmannen, som også er Dodis far.

På nettsiden alfayed.com finnes en lang rekke spekulasjoner om hvordan mordet skal ha blitt utført.

På internett kan man finne de mest vanvittige spekulasjoner rundt Dianas død. Der kan man lese at dronning Elizabeth bestilte mordet på Diana fra den britiske etterretningstjenesten MI5, som fikk hjelp av CIA, Paven, Rotchildsfamilien og Israels Mossad for å utføre ugjerningen.

— Jeg har sagt det mange ganger før; folk har vanskelig for å akseptere at en stjerne som prinsesse Diana, døde i en banal bilulykke med en fyllekjører bak rattet. Det må være noe mer ..., sier Totland.

Forland mener Diana-saken har påført britene et nasjonalt traume. Totland tror ikke Diana vil bety kroken på døren i Buckingham Palace.

— Det er klart at disse ryktene er svært skadelige for kongehuset. Iallfall på kort sikt. Men bare for noen uker siden hadde man jo denne såkalte homoskandalen, og kongehuset ble dømt nord og ned, men det har jo blåst over, sier Totland.

— Blir vi noen gang ferdige med denne historien?

— Jeg vet sannelig ikke. Fordi hun døde så tidlig, vil hun jo være evig ung og evig vakker. Etter hvert blekner de negative sidene. Myten om Diana vil nok leve videre.

DEN PERFEKTE ULYKKE: Konspirasjonsteorister med Mohamed Al Fayed i spissen mener ulykken var arrangert, og at den britiske kongefamilien drepte Diana og Dodi. <p/>FOTO: REUTERS
ROMANTISK: - Kjærlighetsbildene fra Sardinia var svært romantiske, sier hoffreporter Kjell Arne Totland. Se og Hør og andre magasiner solgte stort på disse, før Diana og Dodi måtte rømme til Paris på grunn av overdreven medieoppmerksomhet.<p/>FOTO: SCANPIX