— Sneglepolitikk er en viktig del av det jeg driver med, sa Riis Johansen da han i formiddag åpnet «årets tregeste konferanse» om iberiasneglen i Bergen.

Han viste blant annet til internasjonale avtaler om å hindre spredning av arter og til potensielt store kostnader sneglene kan medføre i landbruket.

Riis-Johansen har derfor gitt tre millioner kroner til det han omtaler som en krig mot sneglene. Pengene skal brukes til forskning og informasjon.

Les også: Utlover snegledusør | Brun + svart = supersnegl | Brunsnegler kan gjøre kuer sterile

- Ikke noe løft

Men hvor mye forskning får man for tre millioner? Vi spør snegleekspert nummer én, førsteamanuensis Torstein Solhøy ved institutt for biologi i Bergen:

— Kanskje tre årsverk. Dessuten har mesteparten av pengene allerede gått til snegleportalen og annet informasjonsarbeid. Pengene innebærer ikke noe løft for snegleforskningen, fastslår Solhøy.

— Er det litt pussig å erklære krig uten å ha noe særlig til våpen?

— Ja, jo, men de har jo satset mye på informasjon. Du får ikke meg til å kritisere ministeren for hardt. Nå vil jeg først se resultatene, sier Solhøy.

Naboen må med

Statsråden legger heller ikke skjul på at sneglekampen må tas på dugnadsbasis:

— Alle må være med; forskere, interesseorganisasjoner og hageeiere. Den viktigste blir å få til et bredt engasjement når det gjelder å rydde i hagene. Også hos naboen, sa Riis-Johansen.

I en handlingsplan utarbeidet av Norsk Gartnerforbund, Mattilsynet, Hageselskapet og Bioforsk ligger det heller ingen forventninger om milde gaver fra ministeren. Det trengs en dugnad.

— Mattilsynet har ingen hjemmel for å pålegge tiltak hos andre enn de som omsetter planter. Derfor må dette skje på frivillig basis, sier Trond Hofsvang, forskningssjef i Bioforsk Plantehelse.

Sneglepolitiet

En del av planen er å utdanne planteinspektører i Mattilsynet og andre kompetansepersoner lokalt, som kan hjelpe privatpersoner. Dette er det omtalte «sneglepolitiet».

Torstein Solhøy sier det uansett ikke er noe håp om å utrydde iberiasneglen:

— Det kan man bare glemme. Men jeg tror det er mulig å holde den på et rimelig nivå.

Anne Tafjord-Kirkebø i Hageselskapet i Hordaland ber folk om å være litt grei mot sneglene, tross alt:

— Det er mye hat. Jeg hører folk snakke om at det er om å gjøre å pine sneglene mest mulig. Da blir jeg helt matt.

Arild Andersen, Bioforsk Plantehelse
Håvard Prestegården
Håvard Prestegården